DER FYLLEFANTER OG SATANS KVINNFOLK VANKET.

Kunst2_Per-Krogh

I går lukket Grand Kafé i Oslo dørene for godt. Vær så snill, ikke hvil i fred.

Mitt første minne fra Grand Kafé? Jeg var ti år. Min far, symaskin-selgeren, var på tur til hovedstaden og jeg fikk være med. Det var med ærefrykt jeg satt under Per Krohgs store maleri og spiste verdens høyeste rekesmørbrød, drakk Solo mens pappa spiste roastbeef og drakk et lite glass øl. Lite visste jeg om hvilke berømte rumper som hadde sittet og drukket seg til angst, indre beven og våkenetter i dette vakre rommet, det kom siden da jeg flyttet til Oslo i 1972 og begynte å vanke på Grand Kafé, for på 70-tallet hadde kafeen sin andre «gullalder» da alle som ville se og bli sett sikret seg et vindusbord der inne.

Ja, det var en gang.

Nå sitter jeg her mange år senere og tenker på søstrene Lasson, Oda og Alexandra som ranket seg, trosset borgerskapets uskrevne regler og gikk inn i denne syndens bule der ingen ærbar kvinne burde bli sett. Der inne holdt de slemme gutta hoff. Krohg, Munch og Jæger var datidens popstjerner som alle kvinner ville gå til sengs med. Oda Lasson, bohemprinsessen, svingte sine røde skjørt mellom bordene og man skrev sine liv, skålte for fri kjærlighet og eget selvmord mens Henrik Ibsen gled som et slagskip langs fortauet der ute, så presis at man kunne stille klokken etter ham der han gjorde stor entré og tok plass ved stambordet med bister og viktig mine.

Nå er altså dette historiske vannhullet stengt.

Per Krohgs bilder henger der inne fremdeles. Hva vil skje med dem? Vil vi få en stor og steril Deli de Luca der inne? En kinarestaurant? Zara? Vil det gå med dette lokalet som med mange andre perler? Jeg fortviles over dette. Og hvor er disse som er livredde for at den norske kulturen rives i filler? Slik jeg ser på det er Grand Kafé på høyde med Brøndums Hotel i Skagen eller Cafe de Flore i Paris, men akk nei, alt som ikke lønner seg skal legges ned. Ja jeg vet, jeg høres ut som en indignert Frognerfrue som sukker over at hennes verden går av hengslene, men jeg synes dette er ille at Oslo Kommune ikke ser verdien i de få skattene som er igjen etter den store raseringen de siste tiår. Hva blir det neste? Narvesen på Teaterkafeen?

Men vi lever i et land som styres av fremskrittet. Alt gammelt skal rives eller legges ned. Hvem vi var er ikke så viktig. Ikke hvem vi vil være eller skal bli heller. I dag drømmer jeg om hvite duker, høye smørbrød og service. Takk Grand Kafé for alle minnene. Og unnskyld for at vi glemte å besøke deg. Du har liksom alltid vært som en gammel tante man tror skal leve evig, og så helt plutselig er hun borte.

Advertisements

En kommentar om “DER FYLLEFANTER OG SATANS KVINNFOLK VANKET.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s