TENK PÅ ET TALL.

Beklager, vi sliter litt her hos oss, så vi kan ikke hjelpe.
Beklager, vi sliter litt her hos oss, så vi kan ikke hjelpe.

Siv Jensen angrer ingenting. De som vil åpne for å ta inn flyktninger har mistet hodet, sier hun med dyp bassrøst. Jeg sitter her og tenker på et tall.

Min lille by har besluttet å ta i mot 70 syriske flyktninger. Noen synes det er for mange. Vel, det er en dråpe i havet, og hva er vitsen? Debatten skummer. «Kjøp en gresk øy og lag asylmottak der» sier Tybring-Gjedde. Nei, svarer humorsistene da jeg deler dette på Facebooksiden min, Hellas har det ille nok om de i tillegg skal slite med FrP. Jeg tenker fremdeles på et tall.

Børge Brende står med blanke øyne på flatskjermen min og er far og det som nærmere er. Erna er taus, eller avventende som alltid, og som sagt, Siv messer «Je ne regrette rien.» som logopeden har lært henne, desto dypere, desto mer troverdig. Men snart er det ikke «folk flest» igjen i Norge, nei, skulle du sett? Og Carl Ivar innrømmer at han ikke har taket på ungdommen som sviktet ham og blåblått i skolevalget. Han knirker oppe i hornet på veggen og lengter til en lang vinter i Spania.  Jeg tenker på et tall.

8000? Det var det vi kunne enes om. For det er tall, ikke mennesker dette dreier seg om. Det er så mye lettere når vi bruker tall og ikke ansikter eller mobile tekstilkledde kjøttbiter som gråter, som hiver etter pusten, som dras ned i bølgene og drukner. Det blir så mye lettere å finne nattesøvnen når vi gjør dette til et regnestykke som handler om oss og ikke om dem. For det er jo vi som kommer tapende ut av dette sinnsvake regnestykket, er det ikke? Og gutten på stranden var jo ikke ekte? Var det ikke bare faren som drømte om nye tenner i underkjeven? Nei, gi oss ekte flyktninger, ikke disse som har iPhoner og hele klær! Vi ser jo at de er velkedde og pene på håret, i hvertfall noen av dem! Lykkejegere! Jeg tenker på et tall.

80? 90? Hvor lenge lever et menneske? 100? Og om hundre år er alt dette glemt?

Vi stikker hodet i sanden og satser på at ingen husker? La bølgene skylle det vekk? Erna? Siv? En dag skal dere stabbe inn i glemselen. Men det dere ikke gjorde? Det vil huskes. 70 mennesker skal komme til min lille by. Jeg skal følge det hele med argusøyne. Selv justisdepartementet kan man ikke stole på i disse dager. Tenk på et tall? Det skal ikke mer enn ett menneske til for at verden synker. Det har skjedd før.

Advertisements

En kommentar om “TENK PÅ ET TALL.

  1. Flyktninger som ressurs. USA fikk en gavepakke av nazistene under andre verdenskrig…. mange kreative, mange hoyt utdannede mennesker (vitenskapsmenn og kvinner) og muligens noen rike… flydde til USA, og ble stor del av denne nasjonens raske marsj inn i verdens ledning osv :-D… Sa om en flyktning har iPhone.. vad kan man si da? Kan LESE, har allerede ganske bra peiling pa ting…
    Det er jo ikke en gjeng bebiser eller tullinger som kommer, de som gjor spranget er nok mer enn det. Slipp dem til!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s