HVOR ER VENNLIGHETEN?

«Det eneste jeg ber om er en smule vennlighet» skrev August Strindberg til sin hustru Siri von Essen som han levde med i et helvetes syrebad av et ekteskap.

Vennlighet? Trenger vi det? Ja.

I disse dager faller harde ord. Skuddene i Paris har gjort oss redde, men ikke vennligere. Vi går forbi hverandre som zombier på gaten, ser hverandre ikke, smiler ikke. I dag så jeg en eldre mann som var i ferd med å sette seg ned på T-banen, men da han så at damen som satt i setet ved siden av der han hadde tenkt å sette seg var svart rynket han på nesen og gikk videre inn i vognen. Slike gamle menn kunne trenge en klem, at noen strøk dem over håret, holdt dem hardt, mykt, bare et sekund, jeg vet ikke?

Frontene blir stadig hardere. Men vi griper ikke til vennlige ord. Mer våpen til politiet! roper de reddeste. Bomb dritten sønder og sammen! En gutt øver seg på å hugge hodet av en teddybjørn i en YouTubevideo. En dag skal han kanskje hugge hodet av et menneske?

Man får lyst til å knele dypt i gjørma og hulke. Skrike. Men vi blir sittende foran tv-skjermene mens bildene flimrer forbi. Tv-kanalene kriger om å løpe først og raskest. Vi advares mot ekstra sterke bilder. Biter av et søndersprengt barn i utkanten av bildet, en mor tar seg til hodet og skriker. Skal det aldri ta slutt?

Jeg hekter opp munnvikene i et tvunget smil og går ut i gatene.

Jeg leter etter levende liv. Etter en smule vennlighet. En eldre kvinne stirrer på meg med redsel. Hva vil denne fremmede mannen i mørk ullfrakk? Hvorfor smiler han? Litt vennlighet, det er bare det. Men hun piler vekk, redd, skal hjem til noe som ikke lenger finnes, noe som er tatt fra henne.

Takk, sier jeg til damen i kassen, takk. Ha en fin dag! Hun ser på meg med intenst blå øyne. Munnen er en sprekk i en isbre. Takk selv, hvisker hun og trekker hånden til seg som om hun hadde brent seg.

Jeg går langs fortauet med handleposen min, en sykt grønn purre stikker opp. Suppe? Koke en god varm nærende og trygg suppe!? Ja. Noe som minner om mormors fang. Duften av liljekonvall.

Litt vennlighet noen? Et smil? Hold meg, jeg faller! Kan man si det til noen man ikke kjenner selv om vi sitter i samme båt?

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s