SOPHIE ELISE, EN ROLLEMODELL?

Jeg er blogger, jeg er en voksen mann, jeg blogger om krig og fred og sånn, ikke om klær og sminke. Jeg har en stor menighet som følger meg, de fleste fra venstresiden, og noen fra høyresiden som følger meg mest for å korrigere meg når jeg «trår feil», som de kaller det.

Noen ganger blir den venstrevridde menigheten forvirret og sur fordi jeg skriver noe de ikke forstår eller er helt enig i. Og da kan det hende at noen forteller meg at jeg er en rollemodell, at jeg har stor påvirkningskraft og derfor må være nøye med hva jeg skriver. Jeg må f. eks ikke kritisere en kvinne for hvordan hun ser ut eller for hva hun har på seg, selv ikke når det handler om å underbygge meningen i teksten, og ikke for å mobbe den jeg skriver om.

Når du blogger stikker du hodet fram, det er høyst frivillig, og du må tåle det som kommer av hets. Er du en fri penn så er du en fri penn, men det er ikke gøy når folk forteller at de ønsker deg død, at du bør settes på en planke midt ute på Middelhavet for å drukne.

Men jeg vil gjerne tenke litt høyt rundt dette med rollemodeller.

Sophie Elise fikk forleden så hatten passet av journalist Anki Gerhardsen i en artikkel i Journalisten. Gerhardsen mente at Sophie Elise var en farlig rollemodell fordi hun har tatt skjønnhetsoppersjoner osv. Ok, den rosa bloggeren ser ut som noe du kan vinne på tivoli eller kjøpe i en lekestøysbutikk, om man velger å være ondsinnet, men jeg mener at hun nødvendigvis ikke er dum eller farlig av den grunn. Når hun åpner munnen er slett ikke alt hun sier bare svada. Det kan jo også hende at hun får noen av sine jevnaldrende til å tenke på krig og fred og sånn selv om hun ikke skriver det i flotte veldfunderte og intellektuelle vendinger?

Og hun kom raskt med et motsvar til Anki Gerhardsen der hun forteller at hun også har følelser, at hun blir lei seg, at hun gråter seg selv i søvn, eller ikke finner søvnen i det hele tatt, ofte. Vel, jeg forstår Anki Gerhardsens poeng, men jeg kan komme på mange kvinner jeg ville gått etter før jeg tok denne piken fra Harstad.

Vi oversvømmes av photoshoppede kvinner i media. Voksne kvinner som er ved sine meningers mot. Mange av dem har fikset på både ansikt og kropp. Er dette ok så lenge man ikke blogger om det? Jeg trodde feminisme handlet om frihet til å være den man vil være? Tar jeg feil? I høst gjestet Pamela Andersson Skavlan og da så jeg at mange av landets mest markante kvinner gikk ut og mobbet henne på Twitter. Hvorfor det? Tåles det ikke at en kvinne er blond og har en fortid som såpestjerne og noen år senere plutselig jobber for dyrs rettigheter?

Selvfølgelig er det weird at unge jenter i sekstenårsalderen ønsker seg nye pupper og rettere nese til jul, og det er kanskje sykt. Sophie Elise blogger om mye, og mest om sin egen reise inn i det vanskelige voksenlivet. Å ta henne er som å tråkke på en blomst som ikke helt har vokst seg ferdig. Jeg synes nok en voksen kvinnelig journalist kunne ha trådd litt varsommere her, ikke vært så syrlig og hard.

For er f. eks Hanne Nabintu Herland en god rollemodell selv om hun ser ut som hun kommer fra Disneyland? Er Siv Jensen en god rollemodell som en av våre mektigste kvinner, men ikke sier et ord om feminisme? Hvorfor går man ikke ut og stiller henne noen kritiske spørsmål? Hvor er de sterke kvinnene i Erna Solbergs stab? Slik kunne jeg holdt på.

Og helt til slutt. Når den blogger blir angrepet på en slik hard måte tror jeg det ligger en redsel for bloggerens makt i bunnen. For alle journalister vet at redaksjoner nedbemannes, fler og fler ansatte blir overflødige, og bloggerene ruler den offentlige samtalen. Det kan for mange fremstå som høyst irriterende.

Jeg skulle ønske pressen var litt modige og ikke bare var klikkhorer og gikk for de intervjuobjektene som får flest av den sorten. At Anki Gerhardesen tar en rosa blogger er en sikker vinner i så henseende. Som hun selv sa på egen Facebookvegg: Det har vært en mediedag uten sidenstykke, og for første gang har jeg møtt de ekte nett-trollene.

Vi som blogger lever med dem hver eneste dag Gerhardsen.
Og noen av oss tar oss ikke engang betalt for det.

Advertisements

4 kommentarer om “SOPHIE ELISE, EN ROLLEMODELL?

  1. Først: jeg er veldig glad i deg og dine ytringer og er i det store og hele en solid meningsfelle. Denne gangen er jeg dønn uenig med deg og helt enig med Anki Gerhardsen. Mine barn er voksne, men jeg fryser på ryggen av skrekk for mine fremtidige barnebarn som skal lese disse rosabloggene og tro det er viktig. Man kan jo ha et lønnlig håp om at de vil strekke seg etter noe mer, for dette er ren business,- sørgelig søppel skrevet med stor forretningssans og betalt av et næringsliv som kun ser fet fortjeneste. Kan flyktninger øke reklameverdien så slenger vi på litt av det også. Grøss og gru, -måtte bare få sagt det! Ønsker deg en fin og fredelig jul!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s