Sånn apropos Oscar og svarte skuespillere.

 

«Er det vanskelig for deg å voldta henne?»

Den mannlige regissøren har tatt meg til side i en liten pause. Vi har akkurat prøvd på en vond scene der jeg skal rive klærne av en ung kvinne og tvinge meg til sex med henne. Det har vært en time med tøffe tak, vi er alle satt litt ut.

«Ja» sier jeg «dette var heftig….» Regissøren legger hånden på skulderen min, ser meg i øynene og smiler. «Jeg skjønner at dette må vær evanskelig for deg..» sier han med trykk på hvert ord.

Et eller annet skurrer, og så går det opp for meg hva han mener. «Du kødder?» spør jeg. «Du mener ikke at det er fordi jeg er homo at dette er tøft?» Jeg kan se at det er det han mener, og jeg kjenner raseriet skyte fart i magen.

I etterkant av at mange ble forbannet over at nok en gang var ingen svarte skuespillere nominert til Oscar gikk den britiske skuespilleren Ian McKellen ut og sa at skuespillere som har en annen legning også blir forfordelt når det kommer både til priser og roller. Og derfor kvier mange skuespillere seg for å stå fram som den de er. En del mennesker mener dette har med troverdighet å gjøre. Hvem vil tro at en skuespiller som har stått fram som homo privat kan illudere en familiefar?

Dette er jo den rene sprøyt! Vi tror jo på at folk er massemordere og voldtekstmenn uten at de nødvendigvis er det i det virkelige liv.  Så den ballen burde legges død. Men når det kommer til sex er det alldeles merkelig hvordan det private hefter i en bransje der alt er fiksjon.

Da jeg søkte teaterutdannelse for hundre år siden fikk jeg beskjed om å snakke som en mann, gå som en mann, kle meg som en mann, rett og slett bli en skikkelig mann. Jeg var for sær og annerledes for å kunne livnære meg som skuespiller mente juryen, selv om de mente at jo da, gutten har talent.

Vel, du kan si at 1970-tallet var en annen tid og at det ikke er slik nå, men det er det. Jeg hører stadig historier der unge menn får beskjed om å bli mer menn, og at jenter må lære å te seg som kvinner. Det er forstemmende å høre at slike stereotyper fremdeles lever og kan sette standard i skuespillerutdanninger der man først og fremst skal lære å spille troverdige mennesker.

Selvfølgelig får homoseksulle skuespillere jobb i Norge og i verden ellers. Det er noen få av oss som har stått åpent frem. Mange av oss får litt sånne skrudde roller, den onde og litt rare fetteren, bad guys etc, for all del, fine roller, men etter fire tiår i norsk teater vet jeg at de skikkelige «mannerollene» sitter langt inn for oss utenfor skapet.

Ok, til overskriften. Svarte skuespiller opplever det samme som folk med annen legning, man settes i en bås og har et smalere handlingsrom og muligheter på jobben. Kanskje det er på tide å riste litt opp i gamle fordommer? Vi lever i en tid der plutselig pappa står fram som homo og mamma får jentekjæreste. Selv Nora Helmer trosset samtiden og smalt døren. Har vi sluttet med det? Eller må vi på gåkurs hver gang vi skal spille en skikkelig mann? Hva er en mann? Hva er en kvinne?

Jeg sa det til en venn som er filmregissør: «Skulle ønske jeg kunne få spille en gammel snill onkel!» «Ja», sa han, «jeg har kanskje noe slikt til deg. Middelaldrende mann, tilsynelatende fin fyr, men så viser det seg at han er pedofil.»

I rest my case.

 

Advertisements

14 kommentarer om “Sånn apropos Oscar og svarte skuespillere.

  1. Det er nå slik at den store majoritet av befolkningen i Europa er blekansikter og at homofile utgjør noen få prosent av befolkningen. At det er færre av disse som får skuespillerroller er derfor helt naturlig, statistisk sett.

  2. Denne regissøren – har han hatt skuespillere som syntes slike scener var lette å gjøre?

      • Jeg venter ikke noe svar. Spørsmålet mitt var noe som jeg kastet ut i lufta. Kunne heller ha skrevet «Skal tro om denne regissøren har hatt skuespillere som syntes slike scener var lette å gjøre?»

    • Men jeg forstår ikke hva du spør om? Ingen synes vel slike scener er lette å spille, men denne teksten handler jo om at han trodde at jeg som homo hadde vanskeligheter med det.

  3. I was idly perusing the newspaper this morning and a curious statistic struck me: of the 37 productions up and running at the Big Three (National, Norske, Opera) in Oslo: only 3 are written by woman, and only one by a black person. I thank you for writing about this issue of terrible disparity in the (Norwegian) arts, Sven. We need a big ol’ stand and deliver, shout loud and be a pain in the ass revolution. Norwegian film and TV (and theatre) does not reflect Norwegian society. It’s only function is to do so, and it is manifestly failing at every turn. Sven, you are a star. Shine on. ps. Did he ask the actress if being raped was difficult for her?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s