Det skal bo folk i husan?

En gang for lenge siden bodde jeg på et fornemt gammelt seilskutested på Sørlandet. Du vet et sånt lite sted med hvite trehus, smårutete vinduer, utskjæringer, vakre hager med peoner og syriner bak stakittene. Mange av husene  sto tomme om vinteren.

En vår hadde det seg slik at det ble ivrig diskusjon om hvem som var verdig til å holde 17.maitalen ved det lille forsamlingshuset. Noen hadde foreslått en gammel mann som het Ole, men nå var prostestene mange. Hovedargumentet hos motstanderne var: «Men familien til Ole har jo bare bodd her i knappe hundre år! Han er ikke her i fra, og kan ikke holde 17.maitalen, det må da folk forstå!»

Jeg kan le av denne historien, men den har en underliggende skrekk og motvilje for de fremmede i seg. Det er viktig å høre til, og det er viktig med røtter.

Det tar tid å skape røtter. Og du kan ikke bare flytte et sted og tro at du blir integrert på en to tre. Og jeg tror ikke dette er noe som er representativt for Norge, over hele verden er mennesker redde for det de ikke vet hva er, og svært få ønsker forandring i sitt eget nærmiljø. Men verden forandres. Det gjør små og store steder også. Selv store byer forandres. Oslo er ikke den samme som da jeg flyttet dit for over førti år siden.

I dag morges leste jeg at Portugal gjerne vil ta i mot flere flyktninger enn det de har lovet i henhold til internasjonale avtaler. Dette skyldes at i enkelte områder sliter dette landet med lang kyststripe med stor fraflytting. Mange lokalsamfunn og landsbyer ligger øde. Svært mange portugisere flytter til utlandet. Derfor vil Portugal ha en revitalisering av disse, ofte jordbruksområdene, og tror at flyktninger, småbarnsfamilier og unge sterke mennesker vil sørge for det.

I Norge sliter vi med samme problemet. Mange steder sliter med fraflytting. Tusenvis av hus langs kysten ligger øde og forlatt, likeså småbruk på kysten og i innlandet. Flukten fra landsbygda som startet på 50-tallet er på ingen måte over. Folk klumper seg tett sammen i de store byene der biligmarkedet er i ferd med å revne mens prisene fyker til himmels. Det er ikke sunt for et land at alt sentraliseres og bygda ligger øde.

På samme tid er det ofte de minste stedene som er mest skeptiske til flyktninger. Man vil ha lys i husene, men ikke flyktninger. Legg merke til at jeg skriver «ofte» ikke «alltid», det finnes mange hederlige unntak av småsteder som tar i mot folk med åpne armer og evner å integrere dem.

Jeg synes vi skal tenke mye mer bærekraft når vi snakker om flyktninger, ikke bare skrekk for velferd og fremtiden for våre barnebarn.

Tenk hvor mange bygdesamfunn som kunne fått nytt liv med nye mennesker? Hvor mange nedleggingstruende butikker ville ikke kunne få nytt kundegrunnlag? Vi trenger arbeidshender i yrker som nordmenn ikke vil ha. Vi er et langstakt land der det snart bare lyser en fem seks steder på kartet.

I en omstillingsperiode mens olja er på nedgang er det viktig å tenke annerledes, se på hvem vi er og hvor vi skal bo. Den oppblåste oljebyen Stavanger rakner. Og bobla av rikdom er ikke så skuddsikker lenger. Jeg tenker på den unge hippe arkitekten i Athen som flyttet tilbake til øya han kom i fra. Han satt i drivhuset og sa: «Jeg har mistet alt. Disse små tomatplantene er fremtiden min, de er mitt håp.»

Selv har vi flyttet vekk fra storbyen og fått et rikt liv her oppe i det mange kaller for gokk. Her er det lang mellom husan, og det er plass nok til flere folk.  Jeg tror bygda kan by på så mange muligheter. Og som ho Kari Bremnes synger i sangen:
«De skal bo folk i husan, husan dem træng folk.»

Flyktninger er også folk. Og de kommer med to tomme hender som vi bør ønske velkommen. Selvfølgelig er en enklere å være redd for fremtiden og toe sine hender, slå døren i ansiktet på resten av verden og mure seg inne. Men verden kommer og tar oss før eller siden. Ingen mann er en øy.

Men vi skal ikke ta inn millioner, om du skulle tro det! Det er grenser for hva bøgda tåler.

Advertisements

4 kommentarer om “Det skal bo folk i husan?

  1. Vi har dessverre en haug med sentraliserings kåte politikere… de legger ned lokalsykehusene og reformerer politiet… tar all trygghet fra småsamfunnene… ikke rart alle vil inn til de større byene som igjen får mer og mer luftforurensing… jeg syns det er å gå med ryggen inn i farmtida…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s