Klassereise tur/retur.

Jeg hører godt nytt på radioen. En jobb som butikkmedarbeider har 1300 søknader. Det er visst en ny «trend» at lavkompetansejobber er mer ettertraktet enn noensinne. Ingeniører og leger kjemper om å få sitte bak et kassaapparat for å scanne matvarer eller jobbe som ekspeditører i klesbutikker.

Av en eller annen grunn sitter jeg her med et lite smil rundt munnen. Jeg hadde rett, tenker jeg. For i mange år har jeg engstet meg for denne hangen til å realisere seg selv og at vi «må bli til noe» ellers er vi tapere her i livet. For skal vi være helt ærlige så har vi en del fordommer mot enkelte jobber, og har du ikke drevet det lenger enn til å sitte i kassa på Rema 1000 har du ikke mange ambisjoner her i livet.

Men noen må gjøre disse jobbene. Og nå vil mange ha dem. Det er selvfølgelig slik at alt henger sammen med alt. Og om alle utdanner seg til å bli ingeniører eller leger osv vil det selvfølgelig bli for mange av disse, mens det å finne en skomaker eller eller anstendig fiskehandel eller kjøttbutikk er verre. For hvem vil bli skomaker i et land der alle vil følge drømmen om å bli til noe stort? Eller bli noe så meningsløst som slakter?

Vel, nå må man ha stor kompetanse for å jobbe som slakter eller skomaker. Heldig er vi som har funnet en stakkar av begge sorter, og vi vet å verdsette dem. Men behøver ikke de som betjener kunder også kompetanse? Jo. Hvor glad blir man ikke når man kommer inn i en butikk og noen kan svare på det du lurer på? For ikke å si når man en sjelden gang treffer på et menneske som smiler og er hyggelig.

Jeg har opplevd å stå foran fiskedisken hos Coop og spurt:

«Hvor kommer denne fisken fra?» og fått til svar: «Den kommer vel fra vannet..» Selvfølgelig er dette en historie å le av i ettertid, men den sier litt om hvor lite prioritert slike yrker har vært i mange år. Kanskje alle disse høyt utdannede som ikke finner jobber innen det de hadde håper kan ta med seg en annen holdning inn i serviceyrkene? Jeg tror det.

For det er ikke så veldig lenge siden det å jobbe i butikk ble regnet som en seier for unge mennesker som ville opp og fram i arbeidslivet. Men i mange år nå er det blitt regnet som å «tjene andre» på samme måte som det å være kelner har blitt et yrke man bare utfører i korte perioder for å tjene litt penger mens man studerer, eller noe slitsomt blide partysvensker driver med.

Vi lever i en tid der landet trenger stor omstilling. I oljen er det mannefall. Disse som har jobbet der sitter på stor kompetanse. Og mange av dem har vært ledere og sjefer. Det skal bli spennende å se hvor dette lander. Trenger vi ikke ingeniører til å bygge lyntog i det ganske land? Utvikle nye miljøvennlige løsninger over hele fjøla.

Jeg tror det er håp når en ingeniør tar en kassajobb på Rema. Klassereisen tur/retur er et faktum. Det lønner seg alltid å ha en toveis billett og flere bein å stå på.

Nå har selv arbeidsministeren begynt å se på det rigide regelverket hos NAV. Det er godt, men litt i seneste laget. Men slik er det jo, når krisa rammer de mest priviligerte skjer det ting.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s