Snobberiet i kulturen.

Foto: Bjørn Leirvik.

«Dette er en veldig viktig forestilling!» Hørt den setningen før?

Ja, det tror jeg nok. Og den gjelder ikke bare forestillinger, den kan gå for filmer og bøker, kronikker og andre tekster.

Jeg tenker, hvem er den viktig for? For deg, for meg, for alle?

Som kulturarbeider er jeg vokst opp med mantraet om at «publikum må oppdras». Jeg har trodd på det i mange år. Jeg tror ikke lenger på det.

For publikum er ingen homogen gruppe som lider av dårlig oppdragelse eller felles smak.

Og jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har hørt si at det er synd at folk ikke kommer og ser dette så veldig viktige vi har laget. Det er mulig at det vi har laget synes viktig for oss, men det er kanskje ikke så viktig for alle andre?

Det kan selvfølgelig også være at vi selv sender det ut på markedet som «smalt» og derfor tenker folk at dette er ikke noe for meg, jeg går heller på Mary Poppins eller Cats, da vet jeg hva jeg får?

Jeg tilstår at jeg i mange år har tilhørt fiffen som synes folk flest har dårlig smak, at de stort sett leser feil bøker og ser dårlige filmer, at de reiser til tullete steder og er opptatt av uviktige ting.

Jeg har lydig gått og sett alle de «viktige» forestillingene og nikket til alt det jeg har fått servert og sagt: «Gud, så sterkt, synd at ikke flere ser dette!»

At jeg kanskje ikke har forstått en dritt eller syntes at mye av det var helt rævva har jeg aldri våget å si, man vil jo ikke være en som sprer uhygge og kritiserer sine egne. Det lønner seg ikke. Så jeg har vært en lydig nikker i redsel for å ikke være en del av den koksgrå minimalistiske flokken. Skal man kritisere noe i norsk teater så hvisker man det lavt til noen man stoler på i kantina. Alle kjenner alle. Det ække lett 🙂

Jeg har et alter ego som heter Siw Anita. Hun er en skarp dame som snakker fra levra.

Hun er tacky, kledd i paljetter. Hun er litt harry, og hun ville neppe gjort suksess på Litterturhuset i Oslo. Men hun er en stayer selv om jeg har fått noen overbærende og skjeve blikk fra kolleger som synes dette er litt på kanten for hva en seriøs kunster bør drive med. Mann i parykk og høye hæler, har vi sett det før eller??

Hun er ikke så dum som Mossa dog, og hakket vittigere enn Fletfrid, og folk elsker henne. Og her kommer mitt lille poeng. Deler av det publikumet hun trekker til seg ville vanligvis aldri oppsøkt et teater. Og det er mitt prosjekt med henne.

Vår oppgave som statsfinansierte kunstformidlere er å surfe bredden av publikum. Vi kan ikke, og skal ikke være smaksdommere for hva som er god eller dårlig kunst. Og vi må få slutt på dette med å oppdra publikum. Vi må venne dem til å gå i teater, og så ta det der i fra. Være litt mer åpne kanskje?

Og som en mann skrev til meg i går etter forestillingen: «Jeg gikk til denne Siw Anita med svært blandede følelser, tenkte at det ville bli vulgært bannskap og billige vitser, men så var det vedmod, poesi, ettertanke, latter, tårer og veldig mye vakker musikk!» Tenk det.

Man trenger ikke være så jævla hipp for å være viktig eller relevant.

Man kan røre med mye uten å pakke det inn i blod, gørr, video og oppmyggede skuespillere som tisser på scenen. Nei, jeg er ikke i mot slikt teater, men hvorfor gi dette merkelappen «VIKTIG» mens det andre vi gjør bare er for å få penger i kassen? Å se Pippi Langstrømpe kan være viktig for en eller annen, eller Mary Poppins kan føde en drøm hos noen.

For vi trenger ikke være så opptatt av innpakningspapiret, mer av innholdet. Tror faktisk hele kulturfeltet kunne trenge å slappe av litt, ikke være så på tuppa og være så redd for å like eller gjøre noe som er «feil».

Vi lager kunst for folket faktisk, ikke bare for hverandre. Det er lov å ikke bli digget av sine venner hver eneste dag. For kunsten er fri, eller tar jeg feil?

Advertisements

4 kommentarer om “Snobberiet i kulturen.

  1. Det store kan fint pakkes/bakes inn i det lille. Det er det flere store kunstnere som har gjort innen flere former…
    Viktige tanker du gjør, som nok svært mange har tenkt opp til maange ganger før deg….men ikke sagt høyt

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s