SKJERPINGS BØGDA!

 

Jeg vokste opp på bøgda. I et lite høl av en dal der gamle damer sto og tittet ut gjennom en sprekk i gardinet, og gubbene satt og sladret nede ved melkerampa.

Min lille bøgd hadde som alle andre bøgder en hard justis. Det skulle ingen ting til før du var et outcast som det var fritt fram å hakke løs på. Jeg kan ennå kjenne frykten reise seg i nakken når jeg tenker på skoleveien og føle halsen snøre seg når jeg fremkaller indre bilder fra alle de gangene jeg ble snødynket og slått til neseblodet rant. Jeg var en hakkekylling i ti år. Jeg var homo, men jeg visste det ikke selv. Hjemme var det en annen justis, harde knyttnever, bibelvers og angst.

Min lille tarm av en dal er fremdeles et lite høl.

Små høl blir aldri noe annet enn små høl. Og de som bor der forandres ikke. Det er de små bygdenes iboende faenskap. Det hander om å passe inn. Passer du ikke inn er du dødsens. Jeg passet aldri inn. Lekte med dukker, gråt, i timene sang jeg litt for høyt, men ble taus da læreren ba meg være stille, stemmen min var stygg, sa han. Lærere i små høl sa slike ting til elever som ikke passet inn da jeg var ung, og i noen bygder sier sikkert lærere fremdeles slikt. Mang en sangfugl er drept ved fødselen i de små stygge bøgdene. Jeg overlevde. Og jeg lever av å synge i dag. Fuck you lærer’n!

I går så jeg en sped og vakker ung gutt på tv.

Han bor i et lite høl av ei bygd. Det er en samisk bøgd, men det har ikke noe med saken å gjøre, samiske høl er verken bedre eller dårligere enn andre små norske høl. Gutten fortalte om broren som tok livet sitt fordi han var homo, og det kan du ikke være i den lille bøgda som de viste levende bilder fra i går.

Jeg kjenner på et raseri over at små høl av noen bygder ikke evner å skjerpe seg. At de som styrer og steller ikke tar tak og gjør noe! Men små bygder er sikkert styrt av like små mennesker som også er redde for å ikke passe inn. Politikere som ikke tør si i fra fordi de er redde for å ende opp som hakkekyllinger. Alle som bor på små høl vet at da har du tapt. Så det beste er å ti helt stille og lukke øyne og ører.

Det går an å overleve bøgda.

Jeg kom levende fra det. Men den ga meg sår det tok noen tiår å bli kvitt. Jeg kan kjenne på arrene  fremdeles når noen er harde mot meg. Da kommer den lille gutten frem, tar overtaket i meg, hvisker at jeg ikke er verdt noe som helst, og da må jeg snakke hardt til meg selv med voksenstemme. Det hjelper. For vi som har overlevd den stygge bøgda blir ganske sterke. Vi blir som seige fjellbjørker som overlever i sterk storm, vi bøyes, men vi knekker ikke.

Men jeg tenker på de som knekker. Som brister. Som ikke overlever. Det skal så lite til, og om du ikke treffer dette ene mennesket som plukker deg opp fra veikanten overlever du kanskje ikke. Jeg traff det mennesket. Du vet hvem du er.

Men faen ta deg bøgda! Skjerp!

Vi hører stadig historier om islam som så mange på bøgda elsker å hate, og hvordan noen av de homofile blir behandlet i muslimske land. Dere har litt til felles med slikt bøgda!

Den så du ikke komme?

10 kommentarer om “SKJERPINGS BØGDA!

  1. Det kan være litt lettere på kysten, ute på øyene. På Sula på Trøndelagskysten kom det for en del år siden et homsepar flyttende og etablerte et spisested; Terna Pub. Den og de ble akseptert i dette lille samfunnet på ca. 70 vinterfora sjeler, mange av dem dypt religiøse. Puben har på folkemunne aldri hett noe annet enn Rompa Bar… Men fri og bevare for fjordhøl, fjellbygder og trange daler!

      • På Sula kjemper man en seig kamp for å overleve som samfunn. Man har en hard kjerne av sterke og artikulerte mennesker, og man kjemper både mot generell sentralisering, båtruteselskapet og kommuneadministrasjonen. Da ønskes ethvert tiltak på næringsfronten velkommen, og det er ingen plass for smålighet. Noen prøver seg, men de stoppes.

    • Opplevde Lofoten generelt som et tolerant område, spes. Området Henningsvær, Kabelvåg og Svolvær. Kjente flere homofile par, både med og uten barn. De opplevde det som bare positivt. Tilflyttere som noen til og med var. Mange «små høl» der utover, men virker i stor grad som de har kommet seg ut av høyet. Selv om jeg bodde på Ørsnes utafor Kabelvåg, midt iblandt en menighet som tviholde på antikke holdninger, med kvinnen i skjørt, minst mulig kontakt og avhengighet til det syndefulle samfunnet og verden, egen skole etc et ….Ørsnes skulle heldigvis spares på dommens dag, foruten et lar høl, det bodde en pedofil dømt mann der, der kom det til og bli et sort hull, mens resten besto, mitt hus og familie vet jeg ikke, men min daværende samboer hadde et samboerforhold til en kvinne før meg. Så barna hennes fikke ikke være i kontakt med deres barn. Selv smilte jeg og hilste i hvert møte med naboskapet, like godt vær gang tilbakehilsen uteble.

    • Det kan være litt lettere på BEDEHUSET! (I alle fall der det er få som går og de ikke har mye makt). Slik var det i heimbyen min nordpå på overgangen 60-/70-tallet. Garnisonsbyen fikk stadig nye kull unggutter, og av og til leste vi i lokalavisen og oftere hørte vi på bygda (i utkanten av denne lille byen) om unge soldater som blei slått og erta (mobba, heter det nå om dagen). Forklaringa, som blei antyda i avisen, men sagt i svært folkelig klartekst på bygda, var at disse ungguttene var (eller ble antatt å være) homofile. Sånt skjedde i idrettsmiljøet og på bygdefester. – Men på bedehuset, husker jeg, kom det ikke sjelden unge soldater som virka «femi», som vi ungdommene sa det, – og der blant «mørkemennene» følte de seg tydeligvis trygge. Sosiologisk sett var miljøet der som ei lita bygd; alle kjente alle, og de var få. Likevel: Ikke et vondt ord! (Men selvsagt var det ikke noe Rompa Bar der!)

  2. Selv oppvokst på bygda, der alle vet og visste mer om meg enn jeg gjorde selv. Jeg er ikke homofil, men fikk merke bygdas vrede i tenårene da jeg var litt for mye rebell for omgivelsene, nå 30 år etter, er det i ferd med å bli aksept for den man var. Bygdedyret bør skytes, og janteloven seponeres.
    Meget godt skrevet.

  3. Kjempe flott skrevet.. Er selv fra en liten bygd der «statsoverhodene» skulle ha meg til å flytte derfra.. Er ikke homofil da men jeg passet ikke inn i deres A4 liv.. Forferdelig! Fikk høre at familien min var lite verdt fordi ingen hadde utdannelse opp etter ørene og at jeg aldri kom til å bli noe.. I showed them wrong! You keep singing 👏😄

  4. Godt du skriver om dette, det kan gjøre livet litt bedre for andre mennsker, og ikke minst få fokus på disse bygdedyrene som får sin næring gjennom å tråkke på andre. Klem fra Solveig.

  5. Du hærlige flotte mann! Bøgdadyret lever ennå, men jeg har klart å drepe noe av det! Ihvertfall da min nevø bodde her og ble kåret til Mr Guy Norway i 2010! 😀💙 Jeg er inngiftet til bygda her, har bodd her i ca 21 år men vil aldri bli som en innfødt. Takk og pris! Stå på videre, vi er mange som er enig med deg, uansett hvilken bygd vi kommer fra! 😀👍🏼❤️

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s