STATSFEMINISME.

Enkelte stemmer i norsk politikk synes ikke vi skal mase så mye med feminsme og kvinners rettigheter. Vi er best på likestilling, ferdig snakka.

Kvinnedagen er en anakronisme i et av verdens mest likestilte land, mener mange, og skal staten liksom lovregulere hvem som skal ansettes i styre og stell? På høyre flanke kalles Youngstorget litt syrlig spøkefullt for Kreml, og alt dette maset heter visst statsfemisme.

Ja, i noens verden er menneskers rettigheter noe som kommer av seg selv, men det forhindrer ikke at de samme menneskene som «harselerer» om kvinnesak og rettigheter reiser seg i rødglødende sinne når «de andre» utfordrer «våre verdier», for «her i Norge er vi likestilte og vår modell er den aller beste, og det må alle menn som kommer hit til landet forstå…!»

Det er en vanlig vrangforestilling å tro at likestilling bare hander om at kvinner skal ha lederstillinger, og at om sjefen er kvinne så er vi der vi skal være.

Likestilling handler om menneskerettigheter. For kvinner og menn.

Likestilling betyr samme rettigheter for minoriter som for majoriteten. Likestilling handler om det samme helsetilbudet for alle, for kvinner fra minoriterer, for flyktninger som for hvite menn med selvpåførte livsstilsykdommer.

Likestilling betyr lik lønn for likt arbeid. Likestilling handler om en viss prosent kvinner og menn når film lages. Likestilling handler også om at jenter ikke skal storme fram i skolen mens gutter henger etter, uten at det blir satt inn tiltak for å gjøre noe med denne eventuelle skjevheten.

Likestilling er rett og slett samme muligheter for alle.

Er lover bra? Ja, lover er bra, men til tider irriterende for mange.

Skal man få et land til å slutte å røyke skjer ikke dette av seg selv. Det hjelper ikke med dødningehoder og skrekk og gru-advarsler i krigstyper på sigarettpakkene. Røykeloven er et eksempel på at lover fungerer for å gjøre en endring. Langt færre røyker eller begynner å røyke nå enn før vi fikk loven.

Selvfølgelig er ikke lover alene nok, det handler om holdninger.

Men holdninger kommer heller ikke av seg selv. Kvinner utgjør halvparten av verdens befolkning, men de har ikke de samme rettighetene i verden som menn. I såkalte «kvinneyrker» er lønnen alt for lav, selv om kvinner er de som utfører noen av de viktigste yrkene som f. eks omsorg og pleie av syke og gamle.

Og det er et tankekors at når de som arbeider i disse yrkene streiker, så er dette det første stedet politisk makt brukes for å få slutt på streiken med den begrunnelse at «dette er de viktigste og mest sårbare jobbene ilandet.» Men det forhindrer ikke at de samme arbeiderne alltid kommer dårligst ut i lønnsforhandlinger.

I går kuppet opposisjonen Solveig Hornes tafatte fremstøt og fikk med seg KrF og Venstre. Man kan ikke annet enn å glede seg over regjeringens nederlag. Ikke for nederlaget i seg selv, men for at nå blir det lovpålagt for mange å gjøre noe med skjevheten i landet. Ja, vi er gode på likestilling, men vi er ikke i nærheten av å være der vi tror vi er.

Så i går vant den «farlige» statsfemismen frem i Stortinget. Så får vi heller leve med at FrP kaller kamp for likestilling for hersketeknikk. Men nå er det jo selv ganske så flinke til å endre lovverket når det er noe som ikke passer dem. Men det er en annen historie, alltid.

 

Advertisements

En kommentar om “STATSFEMINISME.

  1. Så enig! Røykeloven er vel det tydeligste eksemplet på hva som må til: Loven først, så kommer holdningene.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s