Gud satte meg fri.

Foto: Pål Laukli.

Dette har jeg ikke fortalt før. Nå er det min tur til å betro meg. Gud satte meg fri.

Se det for deg. En liten gutt ligger i en seng. Ligger med ansiktet inn mot veggen. Teller rosene i tapetet, de er røde som blod. Han har sprukket leppe, hovent kinn. En tann har gått inn i kjøttet på innsiden av kinnet. Han gråter ikke, han er helt stille, så mange roser som må telles, ikke tenke, ikke gråte, da brister alt.

Han er åtte år, sønderslått av sin egen far. Slik begynner min historie.

Min far Johannes var en lederskikkelse i Jehovas Vitner, en sekt som fremdeles får støtte av den norske stat. I ettertid kan jeg se at min far hadde store problemer med seg selv, men det er vanskelig for en liten gutt å forstå de harde knyttnevene som kommer fra en man elsker og ser opp til.

Jeg skal ikke gå i flere detaljer om disse overgrepene, men de pågikk fra jeg var åtte til jeg stakk fra barndomshjemmet da jeg var seksten. Min mor visste om det, men satt i den andre enden av huset og holdt seg for ørene, resten av familien og familiens venner så en annen vei. Dette var en tid da kjernefamilien var et hellig rom ingen våget å se inn i. Dessuten var min far en flott og karismatisk mann i det offentlige rom, stram velkledd og gjorde suksess.

Hva mener jeg med at Gud satte meg fri?

Jo, seksten år gammel kom jeg til et punkt der jeg forsto at jeg måtte flykte for å redde meg selv. Så jeg pakket sekken og stakk.

I mange år levde jeg i et vakum og hadde et stort hat til alt som heter religion og sekter.

Det tok meg også mange år å innse at det finnes kristne mennesker som ikke er onde.

I dag ser jeg på tro og religion med mildere og mer forsonende blikk.

Og alt det jeg har gått i gjennom har gjort meg mer åpen for andres måte å leve sine liv på. Og jeg vet nå at det at folk er religiøse ikke er selve problemet, det er hvordan de tolker sine religiøse skrifter. Jeg vet at det finnes ok Jehovas Vitner, kristne, muslimer, jøder osv, men jeg vet også at det finnes enkeltindivider i alle religioner som bruker sin tro som en maktfaktor, som min far gjorde mot meg og min mor.

Min far var det man i dag vil kalle en ekstremist.

Så Gud «satte meg fri» slik at jeg i dag er i stand til å tenke selv. Han ga meg evnen til å se mennesket, ikke bare troen. Jeg er ikke troende selv, har vel  ikke et eneste religiøst bein i kroppen, og jeg bryr meg ikke om hva den norske kirke måtte mene om mitt liv som den homofile mannen jeg er.

At prester nå reserverer seg mot likekjønnete vielser er latterlig forutsigbart. Det vil alltid være mennesker i alle religioner som vrangleser skriften.

Min far er død. Jeg har ikke hatt kontakt meg min mor på førti år. Jeg har en lillebror jeg elsker svært høyt. Resten av søskenflokken har jeg ikke kontakt med. Jeg har et godt liv, og har funnet kjærligheten med en livspartner.

Hvorfor jeg skriver dette? Fordi jeg synes vi ikke skal være så hastige til å dømme de som kommer hit med sine skikker og gudstro. Vi har mange skadde og ødelagte mennesker på grunn av religion her i dette landet. Vi har en lang historie av tvang, overgrep her også, så ingen grunn til å sette nesen i sky. Så kanskje feie litt for egen dør, rydde litt i egne rekker?

Jeg reddet meg selv. Og jeg traff noen gode hjelpere på veien, fine mennesker som så forbi dette harde og desperate kjærlighetssøkende som var meg en gang for lenge siden. For det finnes alltid et menneske et sted der inne bak fasaden. Og ikke alle kan sette seg selv fri.

Det er vel også den tøffe barndommen som har gjort meg til en godhetsposør. Synes det er greit som frynsegode, faktisk.

Du kan bli et menneske selv om noen prøvde å knekke deg tidlig i livet. Jeg skriver ikke dette for å få medlidenhet, men del gjerne denne teksten. Noen kan trenge å lese den.

Advertisements

18 kommentarer om “Gud satte meg fri.

  1. En sånn historie fortjener en kommentar. I mangel av noe bedre sier jeg bare TAKK for at du delte den med oss. Godt å se at du møtte gode mennesker på din vei. Lykke til med deg og ditt.

  2. Kommentar er overflødig, men sier som en annen: TAKK for at du deler! Jeg liker å lese dine poster….og MENNESKER er MENNESKER!

      • Dettte var en meget trist lesining Barn skal ikke oppleve sånn ting Men en fin trygg barndomm Forstår ikke når en anen voksen person i fam Som en mor Og ikkje kan gripe inn når voksen ut går så vold mot ett barn Men det viser bare att din far hadde så mye makt att ingen maktet å gripe i Du er ett modigt menneske som orker å fortelle dette åpent beundrings verdigt villjeg si Ønsker deg alt godt i livet ditt Og alt skal gå fint videre Lykke til ❤

  3. Ofte er jeg ikke enig med deg. Men jeg leser nesten alt du skriver. Fordi du utfordrer, og det trengs både for meg og vårt lille land.Dessuten er det feigt å bare lese og omgås folk og ting man er helt enige med. Og så skriver du godt, og oftest engasjert (jeg smiler når du i hastverk ikke har luket vekk små skrivefeil).
    Jeg håper dette blir delt mye. Som trøst for alle de som har vært der og som er der. For et litt mindre firkanta samfunn. Takk.

    • Takk. Jeg er ikke så happy for bare å ha de som er enige med meg som lesere, så det er helt ok, vi bør bryne oss på hverandre.
      Når det kommer til mine «små skrivefeil» så har jeg dysleksi, så ser dem ikke alltid. Men jeg gjør så godt jeg kan, finleser flere ganger 🙂
      Mvh Sven

  4. Det er ganske typisk at ateister og homofile påstår at det er de som tolker skriften rett, og ikke troende som Gud har gitt sin ånd til fordi de er rettroende. Tar man livsløgnen fra folk…..etc. Skadde og ødelagte mennesker skyldes ikke religionen; det skyldes feiltolkninger og misbruk av religionen, f.eks. fra folk som vil bli kvitt Gud. Slike folk er satanister, nazister, psykologer og deres klonende professorer og psykiatere m/fjertefølje, eller alle åndsparasitter generelt, som gjerne vil overta rollene som Gud, Herrer og engler og hellige ved å stjele hellige ånder.

  5. Tusen takk for at du deler din historie og dine tolkninger. Jeg har vanskelig for å finne ord på det jeg føler. Men beundrer deg for dit mot og for din kraft i å overleve en ødelagt barndom. Det å gå videre oppreist , og klare å bygge opp et selvbilde som det flotte og tenkende mennesket du er, fyller meg med beundring og respekt. Jeg har delt ditt innlegg og håper at mange av mine venner gjør det samme.
    Tenker som du at mange vil kunne ha godt av å lese dine ord og ar man kan klare å gå vider som et helt menneske.
    Takk til deg igjen.

  6. Sterk lesing. Modig og viktig å dele også vonde livserfaringer. Det kan hjelpe andre til å dele det som de bærer på, og til å se at man kan komme seg opp og videre i livet. Sender deg en klem! ❤

  7. På tross av at du skriver om alvorlige tema får æ alltid en god følelse inni mæ når æ les dine innlegg. Fordi de alltid minne mæ på at det faktisk fins gode mennesker som greier å holde fokus på det viktigste i livet, kjærlighet og respekt for alle. Takk!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s