KAN JEG FÅ GÅ I FRED?

Foto: Sven Henriksen. West 10th Street New York City.

Jeg elsker å gå. Ikke sånn gå-på-tur-gåing, jeg liker bare rett og slett å gå dit jeg skal om det er innen rimelig avstand. Hele livet har jeg stort sett bodd i store byer der mennesker går mye. Nå har jeg flyttet til en liten by nordpå der folk ikke går, de kjører bil uansett hvor kort stykke vei de skal forflytte seg selv eller familien. Men om de går, så går de tur, og da kler de seg i sprakende treningetøy som koster Gud vet hva, som for å signalisere at «nå er jeg ute og mosjonerer kroppen min, se er jeg ikke flink?»

Foto: Sven Henriksen – Havmannen Mo i Rana.

Undertegnede går langs veien og ser ut som han alltid gjør; sortkledd i dyre boots, frakk eller jakke, jeans eller benklær og ja, som den pyntesjuke skrulla jeg er. Jeg signaliserer dermed ikke at «nå mosjonerer jeg», men det er faktisk det jeg gjør fordi du kan slå flere fluer i et smekk om du går dit du skal.

Men jeg vet at det kan være forvirrende for folk når jeg ikke har treningstøy i fluoriserende farger på meg der jeg skrider langs E6 eller E12 for å komme meg på jobb. Og det er selvfølgeig veldig hyggelig med alle de som stopper bilene og spør om jeg skal sitte på. Veldig hyggelig er det at de lurer på om noe er galt eller om bilen min har brutt sammen.

Det er også litt fornøyelig å se ansiktsutrykkene på folk når jeg forteller dem at jeg gjerne vil gå. Gå? Hvorfor det, du kan jo sitte på til byen? Har du ikke dårlig tid? Er jeg sikker på om alt er i orden? Alt er i orden sier jeg. Jeg er ikke blitt kastet ut hjemmefra, jeg synes bare det er så befriende deilig å gå her langs veien og høre fuglene kvitre og se at det spirer og gror i veikanen. Jo da, der er fint det, sier folk og kjører videre.

Foto: Vet ikke.

Godt voksne herrer vet at det lønner seg å være i bevegelse. Og legen smiler fornøyd når blodtrykk og annet måles. For å gå dit du skal er en win win. Du kommer deg dit du skal, du blir i bedre form, humøret stiger, du sover bedre om natten, ja, stort sett. Og så er det helt gratis i motsetning til å stenge seg inne i et svett rom med musikk på ørene mens du løper på en bånd, noe jeg synes er helt meningsløst, men feel free, vi har alle våre metoder.

Men jeg råder folk til å gå mer. Det forløser tankene, setter i gang blodsirkulasjonen og som Ingmar Bergman sa:

«Uansett hvor mørke demoner man bærer på, kjennes de mer til å leve med etter en lang tur på apostlenes hester.» Han hadde helt rett.