I over en uke har vi diskutert apekatter og ytringsfrihet.
Folk har skreket fra toppen av lungene fra alle himmelretninger, noen har blitt såret, andre rasende, og mange har sittet med hevet øyebryn og ristet på hodet av denne liksom-stormen i kulturelitens lille selvopptatte andedam.
Men hva har vi lært denne uken?
Vi har lært at karikaturer bør tåles selv om de sårer. (kanskje) Vi har lært at vi ikke skal lete etter rasisme overalt, for da går Facebook-Høyre av skaftet. Vi har også lært at raskeste veien til berømmelse for en ukjent kunster er å tegne en svensk riksdagspolitiker som apekatt, for så å menge seg med de smarte gutta med et ekkokammer av vriompeiser på laget.
Hva har vi glemt å snakke om under denne ukelange Rolness-festivalen?
Folkeskikk.
For selv om vi har lov til å tegne folk som dyr, selv om vi kan ytre oss i svært harde vendinger uten at rasismekortet bør trekkes, så tenker jeg – må vi tegne? Må vi ytre oss så krasst? Må vi nødvendigvis såre hverandre? Har vi for mye fritid her i Norge?
Min mormor, som jeg stadig kommer tilbake til, sa alltid: Har du ikke ord, vær stille. Og har du ikke noe hyggelig å si, så ikke si noe.
Jeg tror vi sitter i glasshus noen og enhver etter denne uken. For noen av trådene har nok vært i overkant harde. Ord som ikke kan tas tilbake er blitt skrevet og sagt.
Nei, jeg mener ikke at vi ikke skal kritisere hverandre. Men vi kan kanskje være litt mer saklige. Ikke så spydige og nedlatende. Og det er også lov å ta igjen når ting blir for urimelig.
Noen av oss bør kanskje ikke være så nærtagende og ta alt opp i verste mening, og andre bør kanskje tenke seg litt om før de poster ting som kan få havet til å løfte seg. Vi vet alle når vi beveger oss ut i farlig farvann og når vi er på tynn is.
Riksdagsmannen bør få stille de vanskelige spørsmålene uten å få høre at han leter etter rasisme overalt eller at han er et produkt av den drabantbyen han kommer fra, og de som mener at innvandring er skadelig for landet vårt bør få lov til å argumentere for synet sitt, men de må tåle å bli motsagt om det de bringer til torgs bare er udokumentert sludder.
Vi finner alle den versjonen av virkeligheten som passer best til det vi tror på. Men det betyr ikke at vi sitter på sannheten.
Setter man folkeskikken foran ytringsretten har man ryggen fri. Det går an å få folk til å reflektere over sannhetsgehalten i det de tror på uten å møtes til arrogant duell i Dax18 der det handler om å vinne debatten på kjipest mulig måte.
Fram med den pene lanken folkens og si unnskyld. Snart er det sommer.
SVEN HENRIKSEN 