NORSK UTFLUKT.

I går sprakk den flaue nyheten om at en gruppe flyktninger ble nektet et dagsbesøk på et senter for aktivitet og friluft i Gudbrandsdalen.

Kommunen ville betale for at denne gruppen skulle få en fin opplevelse av norsk sommer, men ble blankt avvist av de som drifter det populære stedet med at «om kommunen ville betalt for noen av sine egne» ville de være hjertelig velkommen, men eieren, som lever i et demokratisk land hadde «rett til selv å få bestemme hvem de vil ha som gjester hos seg.» Og så trodde man seg ferdig med saken.

Men det er faktisk ikke lov til å nekte betalende gjester tilgang til det gjesten måtte ønske bare fordi man ikke liker hudfarge, status eller religion. Nå er det slik at denne loven mot diskriminering stadig omgås ved at drifteren sier at «Baklager, men vi er fullbooket.», men i øvre Gudbrandsdalen skulle man altså smelle til med å bruke sin demokratiske rett til å være rasistisk og diskriminerende.

Og dyret av sympatisører reiste seg i lokalavisens Dagningens kommentarfelt. Selvfølgelig skulle eieren nekte disse så «farlige menneskene å myldre inn på skikkelige menneskers ferieområde. Tenk om en stakkars norsk turist skulle bli stukket ned med kniv bare fordi han gikk i shorts? For disse parasittene av noen lykkejegere er jo farlige, det vet vi jo?»

I over to døgn fikk demokratiforkjemperne herje fritt i kommentarfeltet før avisen stengte det.

Og det var forstemmende lesning, både fra de som skrev rasistiske innlegg og fra de som tok til motmæle. For hat fordriver ikke hat, og ingen blir opplyst av å bli kjeftet huden full. Men at folk vil boikotte stedet er fullt forståelig, jeg ville heller ikke campe hos folk med slike holdninger.

Jeg synes det er merkelig at mennesker i Norge ikke forstår at flyktninger flykter fra krig og elendighet, og at de kunne ha godt av en dag borte fra det mottaket de sitter på og er handlingslammet mens byråkratiets kvern maler langsomt.

Hva er det med oss som ikke kan skille snørr og bart og blander terror og selvmordsbomber, overgrep på barn og det som verre er opp i at noen hardt prøvede mennesker kommer hit for å søke beskyttelse? Og hvorfor må vi la gørra renne i alle kanaler? Hva er det vi er så redde for? Og hvorfor kan vi ikke være litt mer generøse?

Men var da ganske storsinnet da man holdt hånden over en tidligere ordfører oppe i dalen som ikke helt forholdt seg til norsk lov? Men han var jo en av oss?

Er jeg ufin?

Reklamer

Sammen gjennom blodtåka.

 

Under den siste store stormen på Vestlandet skrev politiet på Twitter: «Vi råder folk til å holde seg innendørs til det verste uværet har lagt seg!» Noen minutter etterpå postet VG: «Kom dere ut å ta bilder av været, og send til oss!»

Denne lille scenen er symptomatisk for tabloidpressen. Det handler om å være størst og først. Først ute på stedet, og om å ha de ferskeste og mest spektakulære bildene eller videosnuttene. I går raste det franske folk over et intervju en fransk tv-kanal gjorde med en sjokkskadet mann som satt ved sin døde kone på strandpromenaden i Nice.

Rett skal være rett. Norsk presse og media er hakket bedre. Men Dagsrevyen i går var en times journalistikk av vekslende kvalitet.

Jeg skjønner viktigheten av informasjon og folks ønske om å bli oppdatert når grusomme ting hender, og jeg forstår også at ekstrasendinger ikke alltid er planlagt i detalj, men har man ikke noe å fortelle bør man (etter min mening) være stille til ny informasjon dukker opp. At Nice er et yndet feriemål for nordmenn er ikke nok til å fylle 60 minutter i primetime. Ei heller rykter og spekulasjoner om hvorvidt gjerningsmannen var praktiserende muslim eller ikke.

Når store katastrofer skjer virker det som en helt spesiell dramaturgi trer i kraft.

Da er det uskrevne regler for hvordan man skal opptre og hva som skal postes på sosiale medier. Flagg, tente lys, øyne m/flagg og tårer og ord som «Vi skal stå skulder mot skulder i kampen mot terror!» eller «Je suis Nice.» Så har du selvfølgelig «Je suis sick of this shit!», men om du stiller noen spørsmål om gjerningsmannen eller andre underliggende grunner til at det grusomme skjedde f. eks akkurat i Frankrike låser det seg fullstendig. Da er du en fiende av hva som er comme il faut å mene, og blir bedt om å klappe igjen.

I sterkt relief til denne lite demokratiske holdningen i mer opplyste rom får kommentarfeltene holde på uten særlig korreks. Der er dommen avsagt før morgelyset stiger over åstedet. Religion, særlig islam er roten til all verdens ondt. IS er skurken, og ferdig med det. At Frankrikes lange historie med kolonier, undertrykking av egne borgere etc kan være en del av det store bildet passer ikke inn i manus. Det er korsfest, korsfest! mens vi venter på hvor det skal smelle neste gang, og «Hvordan vil dette påvirke oss og våre ferievaner?»

Blodtåka er et trygt sted å være sånn for sikkerhets skyld, både for presse og menigmann.

Og slik løper vi ondskapens og terrorens ærend ved å skape frykt og splid og gjør oss selv til nyttige idioter. Og vi som protesterer er det største idiotene av dem alle.

Jeg sender en hilsen til alle som slettet meg da jeg protesterte da VG skrev at 13000 mennesker ville dø av svineinfluensa en høst for få år siden. I ettertid viste det seg at vaksinehsyteriet ikke var noe annet enn det det var. Hysteri.

Akk, det er deilig å være en evig folkefiende i landet der de fleste er frenetisk opptatt av ytringsfrihet.

Mine tanker går til de som mistet sine kjære i Nice og andre steder der uskyldige mennesker dør i grusomme hendelser. Men jeg sier igjen, skal vi finne ut av dette må vi grave litt dypere enn forsidene av tabloidene. Stille noen ubegagelige spørsmål og finne noen svar som ikke alltid stemmer med den virkeligheten vi føler oss komfortabel med.

 

En gresk tragedie?

 

Den beste kommentaren jeg leste da debatten om flyktningene raste som verst var:

«Mest av alt handler det om hvor fælt det er for oss å se dette!»

I fjor var jeg på Rhodos da en båt med flyktninger på vei fra Tyrkia gikk ned. Døde ble båret i land på stranden der jeg badet. I år var jeg tilbake på samme øy.

Jeg har reist til Hellas siden midten av 70-tallet, jeg elsker det landet, folket, maten og den greske kulturen. Og det gjør mange nordmenn.

Men i år hadde noe endret seg.

Restauranter som vanligvis er stappfulle kunne tilby ledige bord i massevis. Hoteller som vanligvis er fullbooket var ikke det. Og på solsengene på stranden glimret nordmenn med sitt fravær. Nå var det tyskere og engelskmenn, franske og tyrikiske turister, noen russere. Men nordmenn var det få av, også andre skandinaver.

Jeg tok en sjekk i egen vennekrets.

Hellas i år noen? Nja? Tenkte å se oss litt rundt i Norge i år? Har jo aldri vært i Sør-Frankrike, så vi prøver det. Spania? Kroatia? Ok.

På øya Lesvos er det verst. Turistene uteblir i stor skala.

Innbyggerne på Lesvos er foreslått som kandidat til Nobels Fredspris for sin store og heroiske innsats for flyktninger når det sto på som verst.

Reiseselskapene prøver å selge inn den vakre øya, men turister vil ikke se lidelse når de ferierer, sier de. Det hjelper lite at charterselskapene forteller at det ikke er flyktninger der nå, for øya har fått rykte på seg for å være en dødens og nødens øy der døde mennesker flyter i land.

Alle øyer og fastlandet i Hellas ser en klar nedgang i turismen.

På toppen av det hele har Hellas og grekerne fått rykte på seg for å være late og korrupte. Ikke penger i minibanken, ikke mat nok. Dette er tull og tøys. Kom nettopp hjem og der nede fungerer alt.

Her hjemme pøser tabloidene ut råd om hvordan nordmenn kan finne den aller billigste ferien i syden.

Og på Rhodos overhørte jeg en norsk dame si: «Kan jeg få kvittering, jeg vil ikke være med på skattesnyteri!»

For det er jo vi som er så lite korrupte, som har så dårlig råd. Det er jo oss det er mest synd på, som er så slitne at vi trenger ferie i ro og fred. At et folk som lever i et land som har den vanskeligste yttergrensen til EU, som har gjort alt de kan for å redde mennesker i nød får dette som takk raker oss ikke.

Og de som jobber i turistnæringen har også fått en ekstra byrde å bære.

I de tre fire vintermånedene de ikke jobber har de før fått dagpenger av den greske stat. Det får de ikke lenger. Og i tillegg har myndighetene halvert alderspensjonen slik at folk også delvis må forsørge sine gamle foreldre og besteforeldre.

Reis til Hellas folkens om dere har ferie igjen. De trenger dere der nå. Veikroa på Elverum og Dyreparken i Kristiansand greier seg, Hellas er i deep shit.

Det straffer seg å være et godt medmenneske.