Sammen gjennom blodtåka.

 

Under den siste store stormen på Vestlandet skrev politiet på Twitter: «Vi råder folk til å holde seg innendørs til det verste uværet har lagt seg!» Noen minutter etterpå postet VG: «Kom dere ut å ta bilder av været, og send til oss!»

Denne lille scenen er symptomatisk for tabloidpressen. Det handler om å være størst og først. Først ute på stedet, og om å ha de ferskeste og mest spektakulære bildene eller videosnuttene. I går raste det franske folk over et intervju en fransk tv-kanal gjorde med en sjokkskadet mann som satt ved sin døde kone på strandpromenaden i Nice.

Rett skal være rett. Norsk presse og media er hakket bedre. Men Dagsrevyen i går var en times journalistikk av vekslende kvalitet.

Jeg skjønner viktigheten av informasjon og folks ønske om å bli oppdatert når grusomme ting hender, og jeg forstår også at ekstrasendinger ikke alltid er planlagt i detalj, men har man ikke noe å fortelle bør man (etter min mening) være stille til ny informasjon dukker opp. At Nice er et yndet feriemål for nordmenn er ikke nok til å fylle 60 minutter i primetime. Ei heller rykter og spekulasjoner om hvorvidt gjerningsmannen var praktiserende muslim eller ikke.

Når store katastrofer skjer virker det som en helt spesiell dramaturgi trer i kraft.

Da er det uskrevne regler for hvordan man skal opptre og hva som skal postes på sosiale medier. Flagg, tente lys, øyne m/flagg og tårer og ord som «Vi skal stå skulder mot skulder i kampen mot terror!» eller «Je suis Nice.» Så har du selvfølgelig «Je suis sick of this shit!», men om du stiller noen spørsmål om gjerningsmannen eller andre underliggende grunner til at det grusomme skjedde f. eks akkurat i Frankrike låser det seg fullstendig. Da er du en fiende av hva som er comme il faut å mene, og blir bedt om å klappe igjen.

I sterkt relief til denne lite demokratiske holdningen i mer opplyste rom får kommentarfeltene holde på uten særlig korreks. Der er dommen avsagt før morgelyset stiger over åstedet. Religion, særlig islam er roten til all verdens ondt. IS er skurken, og ferdig med det. At Frankrikes lange historie med kolonier, undertrykking av egne borgere etc kan være en del av det store bildet passer ikke inn i manus. Det er korsfest, korsfest! mens vi venter på hvor det skal smelle neste gang, og «Hvordan vil dette påvirke oss og våre ferievaner?»

Blodtåka er et trygt sted å være sånn for sikkerhets skyld, både for presse og menigmann.

Og slik løper vi ondskapens og terrorens ærend ved å skape frykt og splid og gjør oss selv til nyttige idioter. Og vi som protesterer er det største idiotene av dem alle.

Jeg sender en hilsen til alle som slettet meg da jeg protesterte da VG skrev at 13000 mennesker ville dø av svineinfluensa en høst for få år siden. I ettertid viste det seg at vaksinehsyteriet ikke var noe annet enn det det var. Hysteri.

Akk, det er deilig å være en evig folkefiende i landet der de fleste er frenetisk opptatt av ytringsfrihet.

Mine tanker går til de som mistet sine kjære i Nice og andre steder der uskyldige mennesker dør i grusomme hendelser. Men jeg sier igjen, skal vi finne ut av dette må vi grave litt dypere enn forsidene av tabloidene. Stille noen ubegagelige spørsmål og finne noen svar som ikke alltid stemmer med den virkeligheten vi føler oss komfortabel med.

 

Advertisements

2 kommentarer om “Sammen gjennom blodtåka.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s