Fedrelandet og kulturen tas fra oss?

Jeg husker midten av 60-tallet da pizzaen ble introdusert i Norge.

Ingdrid Espelid Hovig kalte den riktignok for «spansk ostepai» første gang vi fikk se den i svart hvitt, men det var en pizza. Sakte men sikkert snek pizzaen seg inn på oss, ikke like hurtig som tacoen gjør nå, men dog.

Og mor og nabokjerringene været fare. Rett før kalenderen bikket over til det famøse 70-tallet gikk kvinnene i nabolaget rundt og frontet en underskriftskampanje mot pizza, som var «djevelens verk» som ville ødelegge den norske folkehelsen, for hva var galt med røkte kjøttpølser og kokt kålrabi? Vel, når det kommer til det med folkehelsa hadde de absolut et poeng, men at den norske kuturen var i fare ble ikke nevnt.

60-tallet var mulighetenens tiår.

Vi fikk vaskemaskin og kjøleskap, en liten fryser, og ikke nok med det, hermetikken og ferdigmaten ble introdusert og skulle gjøre livet lettere for oss alle, særlig for kvinnene som slavet hjemme ved kjøkkenbenken. Det ble lenger og lenger mellom den langsomkokte maten, for nå var suppeposer og lapskaus på boks, for ikke å si Spagehetti a la Capri det aller fineste man kunne sette på bordet.

Framtiden var vår,og livet var lett å leve. Vi hørte ikke et eneste ord om at vi ble lurt eller at noen var i ferd med å snike inn en annen kultur, og at den norske var i ferd med å bli pulverisert. Vi hadde ikke sett en utlending, og svarte mennesker var festlig pynt på fruktposer og på skokrembokser. Men det var faktisk den tradisjonelle norske maten som rant ut med badevannet. Og ingen været fare når en første kinakroa kom til bøgda, nei da, vi lærte oss spise med pinner uten å mukke.

Samtidig lå vi unge under dyna og lyttet til «ulovlig» musikk på Radio Lux.

For på norsk radio var det bare trekkspill og svensktopper, salmer og det som verre er, men under dyna hørte vi Beatles og og svarte menn og damer som sang soul og blues. Det var sexy og pirrende.

Det var vel i slike våkenetter at Ønskekonserten ble penetrert og Norge ble snikmusifisert og skulle aldri mer bli seg selv igjen. Alle ukepenger og oppsparte midler gikk til vinyl-investeringer. Vi satt med øyne som tinntallerkener i sene nattetimer og hørte «Lucy in the Sky with Diamonds» og røykte vår første jazztobakk mens Pink Floyd tok oss med til den mørke siden av månen. Men aldri et øyeblikk var det noen som forsto at Norge var i ferd med å forandres fra å være et pottitand til å bli mer kontinetalt.

Det begynte først når de «fremmede»menneskene begynte å komme.

For mat, klær, bøker og musikk krysser landegrensene uten at vi kjenner på angsten. Du bli ikke fremmedfiendtlig av å gå i italienske sko. Det er først når menneskene begynner å komme at mange blir redde og at man begynner å verne om den «genuine» kulturen som er blitt borte uten at vi har fått det med oss.

For det vi sitter med nå er jo ikke norsk kultur og tradisjoner, vi er like mangfoldige og fargerike som resten av verden, og forandringen gikk så fort at vi nesten ikke la merke til den, mens hos noen av disse som nå kommer gjorde det ikke det. Men mat og klær og alt det andre er én ting, demokrati, likestilling og rettigheter er noe helt annet. Det tok litt lenger tid å få dette på plass hos oss også, det vil alltid finnes motstand mot slikt. Men vi ledet der og, og vi unnlater ikke å slå oss på brystet, selv om enkelte av oss har hatt som hovedgesjeft å stikke kjepper i hjulene for like rettigheter for alle.

Nå sitter vi her på vår høye hest, spiser frossenpizza eller sushi og tror at slik vi har det nå har vi alltid hatt det, og at den norske kuturen er noe helt eget og spesielt. Det er den ikke.

Vi var et forhutlet folk som hakket oss ut av isen for ikke så alt for lenge siden. Nå flyr vi jorda rundt i jetfly, spiser all verdens mat og ja, er kosmopolitter, bønder,hipstere, harryer, snobber, freaks, fattige, rike, homofile, lesbiske, trans, religiøse, ateister, dumme og overflatiske, miljøbeviste, ja, stort sett, vi er den vi har lyst til å være her i dette fine landet. Så jeg synes vi skal la de som kommer hit bør få være som de er, det kan da ikke være så nøye. Og hvorfor i huleste sier noen at de «må være som oss» når vi ikke lenger er en homogen masse av pelskledde urfolk som sitter og hakker tenner ved iskanten?

Det eneste de bør forholde seg til er norsk lov.  Det må vi alle. Men å hyle seg hes bare fordi muslimer ikke er nakne nok i svømmehallen eller på stranda er like idiotisk som å løpe rundt på dørene for å be folk skrive under på et opprop mot pizza! Ja, jeg vet at noen av dere mener det er kvinneundertrykkende å gå med et stykke tekstil på hodet, men det er pokker meg like kvinneundertrykkende å be norske jenter kle seg tekkelig for ikke å friste menn når de skal ut på byen. Vi bærer alle en hijab! Og noen av oss har bind for øynene. Den vi er i dag er ikke den vi var i går, og hvem vi er i morgen vet i ikke.

Men slapp av, det går bra, dere får taco på fredag!

Reklamer

8 kommentarer om “Fedrelandet og kulturen tas fra oss?

  1. Genialt! Verken mer eller mindre! Vår evne til å rettferdiggjøre det vi liker og ønsker å gjøre overgås bare hårfint av missunnelsen, her til lands. Med seksualdriften på en knepen tredje plass, og hva hukommelse angår så er den selvsagt selektiv. Det blir enkler slik, for oss. Alle vil ha utvikling men ingen vil ha forandring. Og uansett skal den kun være sjølpåført. Det hadde jo vært komisk om det ikke var for at det var så tragisk.

  2. Godt skrive, med mange gode poeng. Her får både vår selektive hukommelse og framandfrykt gjennomgå, fortsett med det, det er slike stemmer me treng!

    • Fremmedfrykt er et samlebegrep på en rekke forskjellige ting som folk gjør, tenker og føler, og ofte brukes det politisk for å sette merkelapper på andre og få gjennomslag for egne tanker og meninger.

      Men det som noen kaller for fremmedfrykt er ofte noe annet. Om man ser nøyere på hva det egentlig dreier seg om, så får man fram litt mer nyanser og et mer korrekt bilde.

      Det handler som regel om verdier som gjør at man føler trygghet og har det bra, og redsel for at det man har kjempet så hardt for skal forsvinne.

      En verdi er noe som er viktig og betyr mye. Den norske velferdsstaten bygger på verdier som rettferdighet, likeverd og likestilling. Dette er noe som de aller fleste ønsker å beholde, men som også gir en del utfordringer når man møter personer med ulikt syn på dette.

  3. Synes dette innlegget ikke tar poenget i debatten som nå går med hensyn til integrering og verdier.

    Debatten går ikke på om vi vi skal spise sushi, kjøttboller eller taco.

    Debatten går på hvordan vi best tar imot innvandrere og integrerer dem slik at de tar del i de grunnleggende verdier som ligger til grunn for det samfunnet vi har i dag. Verdiene «våre» er bl.a. grunnleggende menneskerettigheter, religionsfrihet, ytringsfrihet, likeverd, likestilling, antidiskriminering, frihetstanken, barnekonvensjonen.

    Vi vet at en del personer, spesielt fra muslimske kulturer, bærer med seg holdninger som bryter med disse grunnleggende, moderne verdiene. Det å påtvinge jentebarn i barnehage og skole barnehijab, burka eller niqab er ikke til hjelp for å integreres i et moderne og likestilt samfunn. Det å godta denne type desintegrerende handlinger i skolen er ikke til hjelp for verken Norge eller innvandrerne, det vil ha helt motsatt effekt.

    Mange progressive muslimer har nå kastet seg inn i debatten, i håp om å få bort metadebatter og kunnskapsløse «politisk korrekte» tvangstrøyer og utopier om toleranse av intoleranse.

    Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv, sa Arnulf Øverland. Dette er et godt ordtak for den videre debatten. Tenk på innvandrerbarna som skal vokse opp i samfunnet vårt, hvordan kan vi best hjelpe dem?

  4. Vårt samfunn er ikke bare bygd på lover, men også på verdier. En verdi er noe som er viktig og betyr mye. Den norske velferdsstaten bygger på verdier som rettferdighet, likeverd og likestilling. Dette gjenspeiler seg i lovverket vårt. Men mye av det som handler om religiøs/kulturell undertrykking og diskriminering kan vanskelig fattes av lovverket. Når jentebarn får høre at de er underlegne gutter, og at de kan «oppildne» gutter/menn og bringe skam over familien og gud hvis de ikke bærer hijab, så brytes ingen lover. Det er likevel et overtramp mot enkeltindivet, og bryter med de verdier vårt samfunn er bygd på.

    Det handler ikke om sushi, kebab eller taco. Det handler om verdier – menneskevennlige verdier som vårt samfunn er bygd på.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s