Når tante Laura tar seg en dukkert.

 

Tante Laura er tjukk. Feit, sier hun selv og ler så hakene disser. Tante Laura er stort sett blid, særlig når hun er i Syden. Hun elsker å drikke en kald Mythos under parasollen på Rhodos, der hun ligger og duver i sin fargerike tunika, eller 8-mannsteltet som hun sier selv.

Tante Laura elsker å bade i Middelhavet. Når jeg lukker øynene ser jeg henne for meg der tunikaen brer seg ut som en sjø-anemone der hun dupper på bølgetoppene. For er det én ting tante Laura er klar på, aldri kle seg i bikini!!!

For tante er tøff, men så tøff er hun ikke at hun lufter valkene i friluft. For tante Laura har arr på kroppen, og så har hun bare en pupp. Tante Laura føler seg bedre når hun bader. Har ikke så vondt i kroppen da.

Tante Laura er ikke kristen. Tante Laura er ikke muslim. Tante Laura er ei frodig dame fra Lofoten som ikke går av veien for bannskap. Du kødder ikke med tante Laura.

«Har du sett det?» sier jeg til tante Laura på telefonen. «Ka da sedd?» kvekker hun i røret. «At nå er det ikke lov til å dekke seg til på stranda i Frankrike.» Tante Laura ler, det er som å høre en gammel Volvo starte. «Ja, men grekeran e nu ikkje så gale som franskmennen?» ler hun. «Nei» sier jeg «jeg håper da ikke det.»

Og tante Laura sier at hun kommer til å rocke stranda på Rhodos neste sommer iført teltet sitt, og om noen har noe i mot det får de rive av henne gevantene, men det kommer til å bli håndgemeng av verste grad.

Jeg sitter her og tenker på tante Laura som ikke finnes.

Hun er bare ei dame jeg har funnet opp i farta. Men jeg har sett henne i det virkelige liv, på stranda på Rhodos, på bussen i Asker og på et tog over Dovre. Alle de tjukke, de ikke perfekte, ja, både menn og kvinner som ikke passer inn i det som er bildet av hvordan en kropp skal se ut for å være attraktiv. Kropper som, tross sine skavanker lengter etter å bli elsket, begjært, som vil elske, svømme i asurblått hav, stå å kjenne vinden uten å bli glodd på og høre latteren i ryggen, som trenger å dekke seg til med litt tekstiler for å kunne nyte. Vi blir ikke frigjorte før disse kan det.

Vi har ikke lover for klesdrakt i Norge, og jeg håper ikke vi får det.

Men vi har holdninger som ikke er bra. «Kunne hun ikke ha kledd seg mer anstendig?» sies det i debatter om unge jenter som er blitt voldtatt.

Hvor frie er egentlig jenter som stilles til ansvar for at andre forgriper seg på dem?

Men muslimske kvinner som bærer sine tekstiler med eleganse og stolthet skal altså kle av seg ellers blir de bøtlagt av væpnet politi, ja, en slik udemokratisk og frihetsberøvende lov mener enkelte at vi skal ha her hjemme også. Det skremmer meg. Skremmer meg veldig.

Men jeg gleder meg til den dagen tante Laura får sin første bot når hun tar morgendukkerten utenfor Svolvær. For likhet for loven har vi i Norge, det skal vi ha.

 

 

Advertisements

21 kommentarer om “Når tante Laura tar seg en dukkert.

  1. Jeg er nokså sikker på at de fleste tilfelle av fedme skyldes at man har blitt forgiftet på en eller annen måte. F.eks. med syre, ekstra mye usunt fett i maten, saltet mat og drikke, «medisiner» som er laget for å gjøre en feit, og drikkevann etc.

    Forgiftningen kan foregå ved at varene i butikkene er forgiftet, og ved at psykologer låser seg kriminelt inn i andres hus og forgifter beboerne.

    Man kan rette opp forgiftningsskadene ved å spise godt kalsium eller andre stoffer og mineraler som gifta har brutt ned i kroppen.

  2. Om dette bare handlet om antallet kvadratcentimeter hud, så hadde der vært et visst poeng.
    Men dette handler om symbolikk, noe som flyr de aller fleste hus forbi. Symbolikk kan være sterkt og sårende.
    Er det vanskelig å tenke seg at det er opprørende å måtte se symboler for den samme ideologien som forårsaket død og lemlestelse, kun få meter fra hvor det skjedde?
    Tenker alle de som taler for å tillate burkinier eller hva det heter, at deres argumenter er helt like de som fundamentalistiske religiøse ledere tordner ut, om at eneste måten kvinner kan bevege seg ute blant folk er ved å dekke seg til?
    Hva slags verden ønsker vi? En verden hvor besattheten over guder som ikke finnes skal styre menneskers liv fra vugge til grav?
    Vi holder å riste bort religionens tunge svøpe fra våre liv, hvorfor er det så viktig å snu og traske tilbake til mørke tider?
    Og da skal jeg ikke engang nevne smerte og lidelse mine egne samiske forfedre har måttet oppleve grunnet religion…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s