SAMISK STOLTHET.

Foto: Daniel Lynau. Sápmi Pride.

Mens løvet rives av trærne og sommeren tar høstfrakken på vaier regnbueflaggene over viddelandet ved Kautokeino. Den tredje Sápmi Pride hender her og nå, det er ikke annet å si enn at dette er historisk. Og i går kveld debatterte jeg og tre andre polititikere hva som bør gjøres for å gjøre det lettere for skjeive samer å stå fram i Sápmi. Det ble en fin og til tider ganske følelsesladet debatt med både latter og noen tårer.

Hvorfor er det så vanskelig å komme ut av skapet i Sápmi?

Jeg tror ikke det er vanskeligere å komme ut i Sápmi enn andre «små» steder, så dette er ikke bare et «samisk» problem. Homofile, lesbiske og andre som ikke passer inn  «rømmer» gjerne små steder for å kunne leve som den de er eller vil være. Det blir gjerne for trangt, smått og det er ikke alltid like enkelt å være synlig på steder der alle kjenner alle.

I Sápmi har vi i tillegg den maskuline reindriftskulturen der det kan være svært vanskelig for en ung gutt å stå fram å kreve sin rett til både å drive med rein og lete etter en mann og dele livet med. Dette er ikke bare noe som kjennetegner reindriften, men også andre machomiljøer som enkelte sportsgrener og yrker, og heller ikke bare i Sápmi er dette et problem.

Synlighet.

Det har vært stemmer som har hevdet at det ikke finnes homofile samer. Det er en absurd påstand. Samer er som folk flest, vi er ingen homogen gruppe. Derfor er det viktig med synlighet.

Når homofile og lesbiske, bifile og transpersoner gjør seg synlige i nærmiljøet kan ikke samfunnet lenger hevde at slikt ikke finnes. Nå barn i barnehagen, i småskolen og i høyere trinn venner seg til at slike mennesker finnes vil det etterhvert føre til mer åpenhet og vil også gjøre det lettere for mennesker som har en annen legning å leve i det samfunnet de er født inn i og ofte gjerne vil bo i.

Skummelt å stå fram? Hva om familien slår hånden av meg?

Da jeg selv sto fram for ca førti år siden skjedde det, men i dag tror jeg 99% av alle foreldre ikke vil gjøre noe slikt, og om det skulle skje finnes det mange andre mennesker og støtte seg til. Selv tenker jeg at siden mine foreldre slo hånden av meg er det ikke verdige en plass i mitt liv, og heldigvis fant jeg andre mennesker som ga meg trygghet og kjærlighet.

Jeg blir rørt av at Sápmi Pride er kommet til Kautokeino. At nye dører åpnes. At ordfører og sametingspresident og fremstående politikere sitter i debattpanelet. Det tyder på at noe skjer, at det er beveglese i folks holdninger.

Vi som startet homokampen på 70-tallet gikk foran og tråkket opp stiene for de som skulle komme etter. Nå ser jeg at unge samer tar kampen på nytt. Vi sovnet litt på vakt i noen år, det var ikke bra. Ingen seire er vunnet for alltid. Sporene blåser fort igjen. Nå ser jeg at homosaken igjen er i trygge hender.

Gratulerer Kautokeino!!! Den samiske verden har tatt et stort skritt videre.

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s