JE SUIS KNEBLET.

 

De fleste av oss bruker og leser Facebook som vi før leste aviser. Og mange blir sure når en artikkel som deles der ligger bak en betalingsmur. For vi vil ikke betale for nyheter lenger og mange av oss har glemt at journalistikk er et yrke.

«Jeg så det på Facebook» er vel en av de mest brukte setningene for tiden, og er du ikke bruker av dette nettstedet har du rett og slett ikke noe liv, slik er det blitt. Dette har de fleste medier forstått og derfor har de gått til sengs med Mark Zuckerberg og hans suksessfulle nettsamfunn. Men Mark Zuckerberg driver ikke et mediehus, som noen tror, Facebook er et nettsamfunn med nesten to milliarder brukere, og dette samfunnet har sine egne, rigide regler og gründeren kaller seg ikke redaktør. Han er forretningsmann.

I går hadde den norske avisen Aftenposten sine 15 minutes of fame i forbindelse med at den fikk Zuckerberg til å gi seg i feiden om det famøse bildet av napalmpiken fra 1972 som nettsamfunnet har slettet hos alle som har postet det, og noen har sogar blitt stengt ute. Jeg ble selv sensurert i går ettermiddag, så jeg er også en av de kule gutta som står opp for ytringsfrihet og sensur.

Det toppet seg i da statsminister Erna Solberg fikk sitt bilde slettet, og det norske folket løp i nesten samlet flokk inn i en indignert blodtåke. Je suis kneblet, og dette går da virkelig ikke an, skrek folk fra toppen av lungene og viftet med ytringsfriheten.

Nå er vel ikke begrenset ytringsfrihet det jeg savner mest på Facebooks SoMe-sider.

Grensen for hva som kan sies og skrives går langt forbi høflig anstendighet og respekt. Du kan hetse muslimer, kvinner, homser og lesber uten at det får særlige følger. Du kan kalle folk de verste ting uten at Mark Zuckerberg sletter det eller stenger deg ute. Det er først når naken hud blir postet at den pietistiske alarmen går i Sillicon Valley.

Eller også om man skriver noe nedsettende om Tyrlia eller poster et kart over Kurdistan. For Facebook prøver å få herredømme i Tyrkia og da er det ikke særlig smart å fornærme dette landet. Jeg kan ikke se at alle jes suis kneblet folkene har ropt særlig høyt over dette, ei heller at Facebook har et ganske merkelig syn på kunst, det være seg foto eller maleri. Hud er hud, kjønnsorganer er kjønnsorganer, og at et helt tydelig og viktig budskap følger kunstverket synes ikke Facebook å oppfatte. Og nå vet at de heller ikke alltid forstår eller erkjenner at et fotografi har historisk betydning.

Men i går ble altså mange svært indignert.

«Tenke seg til, at selv statsminister Erna Solberg blir senurert!» skrev mange, som om det burde være en regel som sier at folk med makt bør kunne poste det de vil? Men heldigvis, på Facebook er selv en norsk statsminister en helt vanlig bruker. Og det blir litt hult når hun i tillegg representerer et parti som overhodet ikke sto på den stakkars napalmpikens side i Vietnamkrigen, men går ut i media og sier at det er viktig at noen ikke sensurerer vår nære historie, hun burde faktisk huske sitt eget partis historie.

Jeg er fullstendig uenig i at Facebook skal drive sensur.

Og i går vant man en seier mot den mektige Zuckerberg. Nå blir det spennende å se hva denne nyvunne ytringsfriheten vil bli brukt til. Håper den blir brukt til å løfte fram de stemmeløse som ikke har muskler eller krefter til å stå i mot et mektig nettsamfunn som har tatt herredømme over store deler av verden.

At f. eks Tyrkia og Kina av og til stenger Facebook for å ta kontroll over folket er vel hakket verre enn at vi ikke får postet de bildene vi vil? At innvandringsfiendtlige grupperinger får drive sine lugubre sider der, bryr vi oss? Er vi kritiske nok til hvordan den norske staten behandler de små barna som sitter «fengslet» på Trandum? Jeg synes ikke det, men det er mye mer alvorlig at disse stemmeløse får vår støtte enn at Tom Egeland og Aftenpostens redaktør får heltestatus? (Men æres den som æres bør.)

Men slik er det jo alltid, når je suis kneblet-folket løper i flokk blir vi litt nærsynte. Men i går var Aftenposten ute og tok Facebook skikkelig hardt, og kom på forsider over hele verden på grunn av, eh, Facebook. Og Zuckerberg kan nok en gang le hele veien til banken. Han har knekket en kode selv uten betalingsmur. Ja, det er en kattepine. Man skulle kanskje ikke ha vært så kritisk til alle katte og matbildene, at et nettsamfunns brukere  skulle få noe i topplokket forkludret det hele.

 

Advertisements

En kommentar om “JE SUIS KNEBLET.

  1. Tilbaketråkk: Skulle vi ikke bare selge avisene til Zuckerberg? – Nedtegnelser

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s