JEG ER IKKE BEDRE ENN ANDRE.

Foto: Pål M. Laukli

 

Hvem faen tror du at du er?

Tror du at du er bedre enn andre? Nei, det er du ikke, du er en kjip liten fyr som tror du er så jævla god, og hvor mange ganger skal du blogge om den fæle faren din som slo deg? Vi har hørt det nå, men husker du Lisa? Snille fine gode Lisa som du mobbet så lenge at hun ikke orket å bo i byen lenger?  Jeg har bare en ting å si til deg: Fuck off!!

For et par uker siden fikk jeg denne tiraden fra et menneske jeg kjente en gang for tretti år siden. Jeg har møtt ham to ganger etter det, og han tror han kjenner meg, at jeg er den jeg var den gangen. Det er jeg ikke.

Men Lisa? Ja, det stemmer, jeg mobbet Lisa som jeg ikke syntes var kul nok, som ikke hadde de rette meningene, som ikke var smart nok eller leste de rette bøkene. Jeg har ikke et eneste ord til forsvar.

Lisa var vakker. Lisa var snill. Men i mine øyne var hun altså feil den gangen for tretti år siden. Jeg gjorde alt for å stenge henne ute fra gjengen. Jeg snudde ryggen til henne, og en gang dreit jeg henne ut i alles påhør. Ingen sa i fra der jeg satt og holdt hoff på kafeen der vi alle gikk. Jeg var den kule fyren som alle ville henge med.

Lisa var feil. Lisa var ikke kul. Tretti år senere sitter jeg og skammer meg over det jeg gjorde. Skammer meg så mye at jeg kjenner rødmen får hodet mitt til å koke. Det er det eneste jeg kan gjøre, rødme og føle stor skam. Jeg kan ikke be om unnskyldning. Lisa lever ikke lenger.

Hvem faen tror jeg at jeg er?

Jeg er ikke bedre enn andre. Men jeg er blitt eldre, mer voksen. Ja, jeg har skrevet noen ganger om min voldelige far, men nå skriver jeg om meg selv som mobber. Som en kjip fyr som gjorde det samme som de menneskene jeg i dag forakter.

Er jeg en mobber i dag? Ja, det kan jeg være, noen ganger.

Men jeg har sterkere verktøy til å stanse meg selv når jeg kjenner slike tanker komme. Jeg kan puste dypere, telle til ti. Si til meg selv: Ok, du liker ikke dette mennesket, men hvorfor? Hva er det som trigger? Er det noe i meg selv jeg ser? Og sakte men sikkert glir det vekk.

Nei, jeg liker ikke alle.

Jeg synes ikke alle er like kule. Jeg kan til og med «forakte» folk, jeg er ikke bedre. Men jeg er ingen mobber i ordets rette forstand lenger, tror jeg. Jeg er krass og skarp i kanten, men jeg er ikke ond som denne tidligere vennen påstår.

Men jeg skammer meg for det med Lisa. Jeg skammer meg for mye annet jeg har gjort eller ikke gjort. Men jeg skammer meg ikke for at jeg skriver dette.

Jeg er faktisk så voksen nå at jeg kan se to ganger på et menneske jeg i utgangspunktet tror jeg ikke liker, og så kan jeg vise smørsiden og si noe hyggelig. Det kan ha en forbløffende og fin effekt. Men man trenger ikke like eller bli likt av alle. Men det er lov og ganske smart å være snill.

Og til deg som sendte med den lange tiraden, du skrev at jeg «innerst inne er en livredd liten gutt som higer etter oppmerksomhet og etter å bli elsket». Du har helt rett, og det tenker jeg å forstette med å være.

Og til sist. Hvil i fred Lisa. Unnskyld. Hilsen Sven.

 

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s