Nord-Norge, en kulturell no go zone?

Foto: Aslak Mienna/Beaivvas. Fra «Hevn» av Sven Henriksen Regi: Rolf Degerlund.

Jeg har jobbet i Nord-Norge i elleve år. Nå er jeg møkk lei. Lei av å bli oversett. Forbanna over ikke å bli anmeldt. Skuffa over folk som mener at jeg klager. Jeg klager ikke, jeg er sint, og nå sier jeg i fra.

Som sagt, jeg var vært i nord et drøyt tiår. Jeg flyttet opp hit fordi det er vanskelig for en frilanser å leve av å være skuespiller og dramatiker i Oslo. Det er mange om beinet og jobbene er få. Og jeg var lei av å være en irriterende flue under lampekuppelen på diverse teatersjefskontor, så jeg stakk nordover og fikk masse å gjøre. Burde jeg ikke være glad og fornøyd? Jo, med jobben er jeg fornøyd, men ikke med hvordan pressen behandler oss som bor her oppe ved iskanten på Nordpolens dørstokk.

Før jeg fortsetter denne tiraden vil jeg presisere at jeg ikke er ansatt noe sted, og skriver denne teksten som fripenn og ut i fra eget engasjement. Jeg har altså ikke noe usnakket med de teatrene eller samarbeidspartnerne jeg jobber med her i nord. Ok?

Som dramatiker har jeg i løpet av de siste elleve årene hatt syv (7) urpremierer på nyskrevne teaterstykker i nordområdene. Fire ved Nordland Teater, to ved Det samiske nasjonalteatret Beaivvas, og et ved Giron Sami Teater i Sverige.

Kun ett (1) av dem er blitt anmeldt av riksmedia i Norge, da på grunn av at premieren var lagt til FINN (den gangen pressen anmeldte ting som hadde premiere under Festspillene i Nord-Norge) og bare ett (1) er blitt sett av Heddajuryen (mitt siste ved Nordland Teater – musikalen «Svarta Bjørn» i regi av Stein Winge)

Som dramatiker er jeg svært opptatt av å skrive gode roller for kvinner.

Alle mine stykker har hatt bærende kvinnelige roller. For øyeblikket turnerer jeg med eget stykke «Hevn» der fire av de bærenede rollene blir spilt av kvinner.

Produksjonen er blitt skrevet om av samiske medier, fått omtaler, men ingen direkte kritikk. Kun Klassekampen av riksmedia har ofret spalteplass på forestillingen som skal turnere i noen uker til og ender opp på DNT i Oslo 15. og 16. november.

De store avisene i hovedstaden anmelder ikke forestillinger som ikke er premierer, så det toget er gått, selv om jeg mener at riksdekkende aviser bør dekke det som skjer av kultur nordfra, og ha forståelser for at ikke alle premierer kan legges til hovedstaden.

Når dette er sagt, det er verken anmeldelser eller priser som teller når man jobber med teater, det er de gode publikumsmøtene, alle øyeblikkene da det svinger, når du føler at du har fått til det du håpet på, og at publikum setter pris på det som gjør.

Det ergelige er at fra Trondheim og nordover er det ofte dødt hav når det kommer til å bli omtalt. Så derfor, som en av de mest produktive dramatikere i dette langstrakte landet hever jeg nå stemmen.

Vi som bor her oppe lager også teater, noen ganger svært godt teater, vi finnes, vi står på, og kor faen i helvete e dokker som vasser rundt i sirkel i Spikersuppa og skriver om mangel på kvinneroller og god ny norsk dramatikk? Den skrives, den spilles, og den konsumeres.

Ja, Beaivvas fikk både Hedda og Kritikerprisen for «Vidas Extremas», men det hadde nok aldri skjedd om ikke premieren var blitt lagt til Oslo.

Nordland Teater har aldri fått en Hedda, og HT pris to tre ganger så vidt jeg vet.

Men det som ikke blir sett blir ikke anmeldt, det som ikke skrives om får ingen høre om, og det får heller ingen priser, og i redaksjonene er budsjettene stramme, ja vei vet, det er dyrt å fly og hotell og overnatting etc.

Og for øyeblikket er det vel bare å konstatere: What happens in Nord-Norge stays in Nord-Norge, om man ikke bruker halve budjsettet på å flytte forestillingen til hovedstaden. Eller så får vi hyre inn noen kjendiser? Glemmer aldri da ekskjendis Pia Haraldsen hadde syv små replikker i «Romeo&Julie» ved Haugesund Teater, et teater nesten ingen visste fantes. Da satte 25 kulturjournalister seg på flyet over fjellet, men kom skuffet tilbake og meldte om «mye skrik og lite ull» – skulle du sett.

Det er forresten ikke bare avisene som har stramme budsjetter, det har teatrene også, og her ved det samiske nasjonalteateret faller taket snart i hodet på oss, men teater skaper vi, det skal vi ha.

Advertisements

4 kommentarer om “Nord-Norge, en kulturell no go zone?

  1. Takk Sven Henriksen for dine blogposter og ellers gode betraktninger! Det er nok sånn her nord….har vel alltid vært sånn vi har blitt satt pris på – vi latsabbene nord for Sinsen-krysset 🤗
    Vi står ofte med hua i handa og takker for at vi blir tatt i betraktning….men her er faktisk MANGE som hadde fortjent mer oppmerksomhet! Du får blomster fra meg, noen pris har jeg ikke å dele ut dessverre. 💐

  2. Riksdekkende er ikkeeksisterende, så da får vi bare sette agendaen sjøl og spre det ut via andre kanaler, for selvsagt lager vi kulturopplevelser på toppnivå i nord!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s