Det var ikke rom i herberget.

«Vi må reise til byen for å registrere oss» sa han.

«Hvorfor det?» spurte hun.

«Det er keiser Augustus som er blitt paranoid, han vil vite hvem alle er», sa han alvorlig.

«Men», sa hun, «jeg orker ikke, jeg skal snart føde, jeg orker ikke gå den lange veien..»

«Du skal ikke gå, jeg skaffer et esel», sa han.

«Et esel? Men det tar jo mange dager å komme seg ned dit!»

Han så på henne lenge, alvorlig.

«Men vi må komme oss ned dit. Om ikke kan det gå så svært ille…»

Kan du se dem for deg der de kjemper seg over fjellene? Dette unge paret under den stekende solen, i mørke og iskalde netter. Hun sitter tung på eselet og han som trasker ved hennes side. En sen kveld ynker hun seg plutselig og sier at nå er barnet på vei. Han løper desperat rundt og banker på alle hus de passerer. Men hvem vil slippe inn folk på flukt midt på natten? De kan jo være hvem som helst. Tilfeldige som bare er ute etter å skaffe seg et bedre liv. Lykkejegere som vil rane til seg andres goder?

Til slutt finner de en stall, og de bestemmer seg for å bryte seg inn. Og der inne, blant sauer, geiter, hester og kyr blir flyktningbarnet Jesus født av historiens første surrogatmor. Det sies at engler sto vakt og at tre vise menn kom med gaver. Dette er ikke bekreftede opplysninger, så det kan hende det bare er sladder eller løse rykter. Men gutten var velskapt og levedyktig. Han lever i beste velgående i mange menneskers hjerter og hoder fremdeles.

Ja, så godt kan det gå for noen mennesker på flukt. Så godt at det er blitt bygget katedraler over dem, at millioner, for ikke å si milliarder av mennesker ber til dem. Og alt dette bare på grunn av en litt paranoid keiser som fikk det for seg at han hadde noen lykkejegere i sin umiddelbare nærhet. Og han hadde jo rett, for vi jakter jo alle på lykken, gjør vi ikke?

Nesten to tusen år senere skrev Sigrid Undset: «Menneskenes hjerter forandrer seg aldri.» Jeg tror at også hun hadde helt rett.

Ikke alle historier ender slik som dette. Og de færreste skrives ned. Et sted på veien ender mange menneskers liv. Det være seg på et esel, i en båt, langs landeveien en iskald natt. Og de døde ender opp som umulige tall i et regnestykke som aldri får en sluttsum. Men de er mennesker på flukt slik mennesker har flyktet i all tid. De bærer med seg en drøm om et bedre liv langt vekk fra krig.

Disse menneskene skremmer oss, tar fra oss nattesøvnen fordi de minner oss om at alt det vi har kan tas fra oss. Den tynne isen kan briste og vi vil synke ned i angstens mørke. Vi står ved sengen til våre egne barn, ser røde roser på kinn og brer dynen godt rundt dem og ber en stille bønn om at intet ondt må hende dem i livet.

Snart sitter vi sammen og lytter til evangeliet om det lille barnet som ble født i en stall.

Og i år synes jeg vi skal lytte ekstra nøye innover i den teksten fordi ikke så langt unna ligger små barn med åpne øyne og lytter ut i natten som aldri tar slutt. Små mennesker som venter på at dagslyset skal redde dem gjennom enda en av mange eviglange dager langs veien til noe som er høyst usikkert.

Lik og del. God jul.

Advertisements

8 kommentarer om “Det var ikke rom i herberget.

  1. Nydelig skrevet Sven, noe for alle å tenke på. Så det siste reportasjen fra Alleppo igår det er til å grine av. Ufattelig tragisk . Å sende penger til diverse organisasjoner virke så patetisk lite . Hva kan mann gjør, annet enn det, for de som er fortsatt der med ingen sjans å kom seg ut. Politikerene høre ikke etter, de er for feig og lammet . Måtte bare lufte… God jul til deg og den herlig mannen din. Kanskje nytt år ta med seg bedre løsning enne de som 2016 kom med….stor klem Julie

  2. Det er fortvilende. 65 millioner mennesker på flukt fra krig, tortur og terror. Vi sitter i et skjørt glasshus her oppe, før vi vet ordet av det kan det være vi som flykter, sulter, fryser og dør. Ja, det vi eier og besitter kan tas fra oss med et fingerknips. Det eneste vi kan ta med oss videre, både i livet og ut av livet, er medmenneskeligheten, godheten, integriteten. Det er synd på de paranoide som har gitt avkall på det gode. Nå er jeg ikke personlig kristen, men jeg mener å huske fra kristendomsundervisningen på barneskolen at bibelen snakker ganske mye om dette med å la seg forføre av verdslig gods. Det kalles visst avguder. Mange såkalte kristne leser visst ikke disse versene lenger – eller de evner ikke å se at de har gått over til avgudene.

  3. Godt skrevet, som alltid! Tommel opp! Men stusser litt på det med at Josef og Maria var på flukt.. De reiste vel bare for å bli skrevet inn i manntallet og deretter hjem igjen til Nasaret?

    • Rett etter at Jesus ble født hadde Josef en drøm der Gud snakket til ham og så at det lille barnet var i fare, keiseren ville drepe det. Derfor tok han med seg sin «trolovede» Maria og barnet og flyktet til Egypt. Jesus var en flyktning de første årene av sitt liv.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s