Du skal snakke om meg, meg, meg, ikke om politikken min!

Jeg blir veldig ofte beskyldt for å hetse og drive heksejakt på politikere. Særlig mener mange at jeg er slem med Sylvi Listhaug, og nå sist kulturministeren når hun satte seg under juletreet i bunad og delte sine rotnorske juletradisjoner med det norske folk.

Om du går meg nøye etter i sømmene vil du ikke finne et eneste ord om disse to eller andre som kan minne om heksejakt eller mobbing av dem som privatpersoner. Jeg tar politikken og det de ytrer, som privatpersoner kjenner jeg dem ikke og avstår fra å mene noe om deres menneskelige kvaliteter. Så til dere som har skrevet til meg og sagt at dette er snille og gode damer privat; jeg har aldri påstått noe annet.

Når folk kommer med grove karakteristikker på mine sider på sosiale platformer ber jeg dem slette det umiddelbart, og om de ikke gjør det fjerner jeg det selv, av og til de som er formidlere av denslags meningsløs oppførsel. Det at jeg er diamentralt uenig i det meste Sylvi&Co står for betyr ikke at jeg tror at de er umennesker, de handler ut i fra det de tror på og det må vi leve med. Og det eneste vi kan gjøre er å møte dem med saklig samtale.

Men det som gjør en saklig samtale vanskelig i disse dager er at alle politikere av et visst kaliber har et stort ekkokammer på sosiale medier, og når du er uenig med Sylvi&Co vrir dette tilbedende orakelet det til at du driver med hets av dem som privatpersoner og ikke som politikere. Og dermed flyttes fokuset til person og ikke sak.

De fleste debatter ender med store krangler om debatten, mens saken som startet det hele ikke er viktig lenger. Og dette er et ønsket scenario for Sylvi&Co fordi det eneste Sylvi&Co vil er at vi skal snakke om dem, dem, dem, ikke om politikk, ikke stille alle de vanskelige spørsmålene som får bunnen til å falle ut av argumentasjonen om hvorfor unge mennesker sendes tilbake til utrygge land og det som verre er.

I USA sørget Donald Trump at alle snakket om Donald Trump 24/7 i alle kanaler. Man snakket og snakket om Donald Trump som sto som en dressert sel med ball på nesen og gjorde vulgære oppvisninger mens mainstreampressen var klakkører og mikrofonstativ, og de motstemmene som prøvde seg druknet i dette massive realityshowet satt i gang av den medievante kandidaten selv.

Først etterpå fikk man summet seg og spurte: «Men hva faen tenker han å gjøre?» Og nå skriver man lange og skrekkslagne kronikker om dystopiske 2017.

Ja, jeg tror vi gjør en stor feil ved å latterliggjøre Sylvi&Co, kalle dem slemme, dumme eller hva det nå er de mener seg kalt. Vær saklig, snakk om politikken! Hent fram fakta. Si, nei Sylvi, vi vil ikke snakke om deg, vi vil snakke om det du sa! Hva mente du? Kan du forklare meg i klartekst hva du mener med at Kabul er trygt? Nei, Sylvi, jeg tror ikke du mangler empati, nei, jeg tror ikke du er en dårlig mor!

Ja, Sylvi, jeg vet at du vil snakke om Sylvi, men jeg vil ikke det, jeg vil snakke om ansvarsområdet ditt Sylvi. Hvordan går dem med integreringen av asylsøkerne Sylvi? Nei, jeg vil ikke snakke om at du blir hetset, jeg blir hetset selv for mine meninger, det må vi tåle. Det er prisen for å mene noe.

Og til de som forteller deg at det beste er å være stille. Det har aldri vært så farlig å være taus som nå!

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s