Det unorske som holder oss sammen.

På årets siste dag sitter jeg her og teller mine velsignelser, og de er mange. Ikke behøver jeg å lete så lenge før jeg finner dem heller. I de siste ukene har vi hatt en ganske meningsløs debatt om hva som er det norske som holder oss sammen. Jeg tror det er det unorske som holder oss sammen. Det uventede og ikke forutsigbare.

For det unorske er et plutselig smil på trikken. Et ansiktet som løser seg opp i et vakkert smil, en vennlighet fra en fremmed i et land der det ikke er naturlig å innlede samtaler i hytt og pine med mennesker vi ikke kjenner. Den lille scenen på bussholdeplassen tidlig en morgen som legger seg som en ømhet på huden. Et blikk, et ord, en gest, en utstrakt og åpen hånd.

Det unorske er også det som forbauser oss. Når noen du tror var en annen viser styrke og mot på tvers av politiske skillelinjer. Gleden når noen snur midt i en vond krangel og stryker deg over kinnet og du begynner å gråte fordi det eneste du vil er godt for den andre. Når øynene fylles og møtes over gjenkjennelse av noe dere trodde dere hadde glemt.

For det er det små historiene som knytter oss sammen. Minner og små brokker av virkelighet og levd liv. En kjole på en kleshenger forteller en historie om alt det som aldri hendte. Steinene på en sti der du gikk sammen men noen som ikke lenger er. Et tomt glass med champagnestøv fra siste sommer, et stengt rom med rester av latter, gråt.

Det er de ømme møtepunktene som holder oss sammen. Det er øyeblikkene som har gjort oss til de menneskene vi er. Ikke ytre ting og pynt og fjas. Så for 2017 synes jeg vi skal jakte på nærhet og tid sammen med mennesker, ikke mer av alt vi har nok av fra før. Være litt unorske og generøse. Troppe opp på døren til hverandre. Se litt ekstra lenge på folk vi elsker, lytte bak latter og gråt.

For selv om vi hater overflatisk og klissete høflighet og påstår at «bamseklemmer» er mer norsk må vi ikke glemme å se hverandre i det offentlige rom. Ja, jeg var nettopp på et stort kjøpesenter i min lille by. Menneskene hastet forbi hverandre. Bøyde hoder og nedslåtte blikk på årets siste dag mens vi ønsker hverandre kjærlighet og lykke på internett.

Ha et strålende godt nytt år kjære blogglesere.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s