Hvem tror du at du er?

Foto: Pål M Laukli

Etnisk norsk?

Et av de få programmene jeg virkelig elsker å se på NRK er «Hvem tror du at du er?» der kjente nordmenn prøver å finne ut mer om sine forgjengere. De aller fleste av dem blir overrasket over det de finner bare to eller tre ledd bakover i familiehistorien.

Og vi inneholder alle en dæsj av både det ene og det andre, lik det eller ikke.

Da jeg begynte å grave i egen familiehistorie fant jeg fiskere og samer på fars side og flere uekte barn og «overklasse» på mors side, og en budeie faktisk. (mormor)

Det jeg fant er til å leve med, ingen nazister eller forbrytere, bare hardt arbeidene mennesker som gikk stille gjennom livet.

Mormor var aldri fin nok for morfars familie.

Søstrene til morfar bodde i et fornemt hus med valmet tak. Det klirret i prismer og knitret i nystrøkne duker ved kaffebordet. Mormor var aldri med da morfar og jeg gikk på besøk, fordi morfar hadde giftet seg under sin «stand» med en fattig budeie inne fra Telemarksheiene, og bodde nå sammen med henne i en bitteliten portnerbolig hos godseier Cappelen der mormor hadde tjeneste som gartnerkone. Morfar sleit seg ut på Ulefoss Jernverk der han støpte vedovner.

Hvor etnisk norsk min familie er vet jeg ikke.

Men nok en gang er spørsmålet om etnisitet kommet på dagsorden.

Hva er det å være etnisk norsk? Og hvem kan kalle seg det? Kan man være født i et annet land og bli etnisk norsk etter et stykke tid?

Som same får jeg høre at jeg først og fremst er norsk. Men er jeg etnisk norsk?

For meg spiller det ingen rolle hva jeg er, «etnisk norsk» betyr ingenting for meg. Jeg tenker at om alle dine familiemedlemmer er født i Norge og har bodd der i generasjoner så er du kanskje etnisk norsk, men en eller annen gang bak i tiden vil de aller fleste, kanskje alle, finne en innvandrer som forkludrer bildet.

Jeg ser ingen fare ved å finne ut hva som er ens etniske opphav er, men når det brukes til å dele mennesker inn etter rase er det farlig.

Når man mener at mennesker ikke er norske fordi de har foreldre fra et annet land skurrer det i mine ører. Og det er noe ulogisk i det fordi som sagt, jeg tror de aller fleste av oss i lille Norge har aner annensteds fra fordi det var vel ikke så mange mennesker her når landet hakket seg ut av isen?

Som jeg skrev på Facebook i går:

«etnisk norsk sier du?

vel, jeg har joik og stev i meg, en halv ramsalt sjøsame, og en kvart budeie fra Telemark, en teskje russer og noen gram mongol, noen breiale hekto amerikaner, en toppet spiseskje franskmann, noen tonn utslitt jernverksarbeider og noen bøtter bitter bestemorgråt, et par dråper sæd fra en nessekonge, en tykkfallen symaskinselgers svette, en fisker uten lykke, litt blod fra en fremmed sjøulk som dreiv i land ei ulykkelig natt, og et endeløst hav av lengsel, stadig på vei hjem…»

Ja, vi er alle et resultat av en endeløs rekke samleier.

Etnisk norsk, er det viktig? Først og fremst er vi mennesker, det kan være hardt nok.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s