Jakten på den norske kulturen.

Kunnskapsminister Røe Isaksen er siste man ut med å lufte sin engstelse over at norsk kultur smuldrer, og etterlyser noen kulturelle markører vi som nasjon kan samle oss om. Han mener også at det er på tide at vi må tørre å snakke om kultur vs innvandring, for det er hevet over enhver tvil at norsk kultur forandres på grunn av ytre påvirkning. Kjære vene, vi snakker da knapt om annet enn dette i Norge for tiden? Jeg er nesten litt fristet til å si: Gjesp.

Helt siden jul da kulturministeren satt fjong og bunadskledd foran et juletre og messet om brunost og salmesang har det ene utspillet etter det andre flommet fra mange tastaturer. Hvem er vi? Hva binder oss sammen? Hva skjer med «norsk kultur»?

Men den kulturelle elefanten i rommet er spørsmålet ingen har maktet å gi et svar på:

MEN HVA POKKER ER NORSK KULTUR?

Jeg mener at det som skjer og produseres i Norge er norsk kultur.

Om vi tar vår ikoniske nasjonalrett får i kål, så mener de alle fleste at den er rotnorsk. Men man skal ikke røre mye i gryta før det begynner å bli problematisk fordi mange av oss vet at «moren» til får i kålen kommer fra Irland og heter «Irish stew», og pepperen kommer fra Zanzibar. Kålen er vel kanskje det norskeste og har lengst statsborgerskap her i landet, og sauen, vel. Men når man putter alle disse ingrediensene i ei gryte og koker dem på en spesiell måte blir det en norsk rett som vi kan samles om, eller? Selv hender det at jeg har gulrøtter og hvitløk i får i kålen, og da er helvete løs om du har får i kål-fundamentalister til gards.

Ting som produseres i Norge er norsk, vil jeg si.

Men er en Shakespeare-oppsetning  ekte norsk kultur bare fordi den produseres av et norsk teater og spilles på norsk, eller er det for vanskelig å samle seg om på samme måte som den mexikanske tacoen samler furet værbitt hver fredag?

Og er en stråmann i en debatt norsk kultur? For i alle kulturelle debatter dras argumentet om at det er umulig å snakke om eller etterspørre norsk kultur uten å bli kalt rasist eller nasjonalist eller det som verre er. «Om jeg sier at jeg er glad i lefse, bunad og salmesang får jeg høre at jeg er rasist. Man kan ikke like norske tradisjoner lenger i sitt eget land!» Hørt det før?

Jeg elsker jul. Julesanger, julebakst, salmesang i ørsmå porsjoner, bunader, samekofter, brunost, påskekyllinger, Kvikk Lunsj, appelsiner, oj, nå er vi ute av Norge allerede! Men jeg er fullstendig klar over at mye av det som regnes som norsk ikke er det selv om vi har lært oss å elske det som vårt eget.

Da jeg var gutt kom pizzaen til landet.

Ingrid Espelid Hovig kalte den for «spansk ostepai» første gang hun lanserte den på tv. Mamma og de andre damene i nabolaget mente denne nye maten var djevelens verk og gikk rundt og samlet underskrifter mot at de norske mattradisjonene som lungemos og lever i fløtesaus var truet. De mente at folk ville bli feilernært om de bare spiste disse tynne papp-platene med ost og skinke på. Tykke ville vi også bli. Men pizzaen vant selv om mor og damene hadde rett. Og vi vet alle at du ikke kødder med den rotnorske Grandiosaen (som skal være uten paprika) fra Vestlandet.

Kultur må aldri bli statisk.

Den må aldri bli redd for å være i forandring, ta opp i seg impulser fra andre steder i verden. Norge er ikke det det var, og det er nesten litt trist å se de verdikonservative drømme seg tilbake til 60-tallet da mor sto hjemme ved benken og livet så ut som en episode av MadMen.

Nå er det norsk kultur å reise til Thailand om vinteren, sykle i Provence om sommeren, klatre i Andesfjellene, reise til Gran Canaria eller Bulgaria, spille golf, beinfly på ski, vinne gull, sitte i en badestamp sammen med naboen på hytta, gå på teater, konserter, bingo, Wallmann’s Salonger, se på boksing, fotball, sport, danse ballett, høre på jazz, elske folkemusikk, joike, vi er et land av så mange nyanser og fasetter at det er en ren fryd. Men leter du etter noe felles som vi skal samle oss om tror jeg du leter forgjeves.

Er det ikke nok at vi bor i Norge? Det kan være tøft nok. Kanskje det er derfor vi reiser så mye, for å se noe annet enn grautfatet?

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s