Med rett til å være bølle.

Før i tiden, for en tre fire år siden kunne man diskutere med folk på en rimelig sivilisert måte. I løpet av denne vinteren har noe endret seg. Når en av verdens mektigste menn styrer universet sitt via Twitter og brøler at alle medier lyver er det blitt fritt fram for de som vil til å gjøre det samme. Vi ser det i både lokale og globale ordskifter. Her i min lille by pågår det en debatt om skolestruktur der mange lar høfligheten fare og skyter fra hofta på ganske så usivilisert vis, og i verden ellers hardner klimaet i den offentlige samtalen. Det er blitt comme il faut å ta person og gi faen i sak.

Jeg har en offentlig profil på Facebook og er en ganske aktiv blogger. Jeg har stengt feltet der folk kan kommentere på bloggen fordi det ble for slitsomt å svare på alt som kom inn av ymse slag, men på sosiale medier hender det at det går en kule varmt fra politiske motstandere som mener jeg er psykisk syk, sover eller lider av sterk berøringsangst når jeg ikke skjønner at landet mitt er i ferd med å bli islamisert. Jeg hører også ofte at jeg er en naiv do-gooder som mener at alle som ønsker seg et bedre liv skal få komme hit og jafse i seg vår velferd, at jeg er en «jævla homofil SV-fitte som bør klappe igjen den råtne kjeften min» og ikke være nedlatende mot gode nordmenn som bare vil beskytte fedrelandet mot angrep utenfra.

Så vidt meg bekjent er det ingen på venstresiden i norsk politikk som vil at hele verden skal komme til Norge. Hele verden vil ikke komme til Norge, og store deler av verden vet ikke hvor Norge er på globusen. Det vi på venstresiden mener og vil er rett og slett av vi skal behandle mennesker som rømmer fra krig med respekt, respektere menneskerettighetene og alle  internasjonale avtaler Norge har skrevet under på, kanskje justere litt på retorikken om mennesker i ytterste nød, og yte vår skjerv i denne den største av humanitære kriser på veldig lenge. Verre er det ikke. Men tydeligvis ganske vanskelig å forstå.

I går kveld ble jeg truet av en mann under et besøk på pub i byen jeg bor i i Nord-Norge.

Han mente at han hadde rett til å be meg holde kjeft i ytringsfrihetens navn!

Han kalte seg selv for nasjonalist eller nasjonalsosialist, og lurte på om jeg visste hva det var. Jeg stirret ham rett inn i de isblå øynene og sa at ja, det visste jeg. Jeg sa det med lav utestemme og var edru og helt stille mens jeg kjente redselen trigge nakkehårene. «Du burde holde deg for god til å være ekkel mot nordmenn som vil beskytte landet sitt» sa han og var tre cm fra ansiktet mitt. «Du er en oppegående mann, ikke sant? Ikke oppfør deg som en dust på nettet!»

Vel, det gikk bra denne gangen. Men jeg gidder ikke å sette dette på kontoen for fyllerør. Jeg tar dette angrepet personlig. Og jeg kommer til å fortsette med å skrive hva jeg mener om saker og ting både her på denne bloggen og på sosiale medier.

For den sinte mannen med det barberte hodet har helt rett. I Norge har vi ytringsfrihet. Det var også derfor jeg lot ham snakke ferdig selv om jeg er uenig i alt han står for.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s