Spaden i jorda?

Helt siden jeg kom til Mo første gang i 2005 for å være med på åpningsforestillingen til det nye bygget Nordland Teater flyttet inn i har jeg irritert meg over hvor dyrt og vanskelig det er å ta seg til og fra den lille byen rett sør for polarsirkelen.

I går sprang nyheten om at vi får  storflyplass på Helgeland.

Jeg må innrømme det, jeg gråt da jeg satt i omkledningsrommet mitt på teateret og så streamingen av pressekonferansen. Nå er det sikkert mange viktigere ting å gråte for her i verden, men jeg gråt en liten skvett.

Mo i Rana har en drøm om å vokse seg større selv om den allerede er Nord-Norges tredje største by. Å si at den er vakker er en overdrivelse, den ser litt ut som om den har falt rett ned fra himmelen en dag ingen arkitekter eller byplanleggere var på jobb. Men jeg trives her selv om snøen kan lave ned i april og haglet pisker deg i ansiktet på 17. mai.

Og vi har store problemer meg dårlig luftkvalitet og med å etablere byen som et naturlig sted for andre aktiviteter enn å handle. Men nå skal denne storflyplassen altså redde oss alle. Er det på tide å snakke om hvem og hva vil vil fremstå som?

Som innflytter/fremmed er det en farlig sport å kritisere den byen du ikke er født i.

Jeg vet ikke hvor mange diskusjoner jeg har vært i som har endt med at noen skriker: «Om du ikke trives på Mo er det bare å flytte her i fra!»

Så jeg har lært meg å smile pent, ikke kritisere jubelen fra folket som «står med hua i hainda» når en gjeng atleter sykler forbi byen, (Arctic Race), ikke smile litt i skjegget av at RB (lokalavisen) synes det er en gledens dag at Burger King kommer til byen når det vi trenger er et mer sexy restaurantliv.

Jeg tenker, hva er det f.eks Mosjøen og Svolvær har fått til som ikke Mo har?

Hva skyldes det at i disse to byene er det helt legitimt å gå ut å spise på vanlige dager eller gå på kafé uten at man får en følelse av at folk mener man driver dank?

Hvorfor i himmelens navn er det ikke mulig å få kjøpt et stykke ferskt kjøtt som ikke er pakket i plast her i byen? Kan man få lov til å ønske seg et marked på Nytorget hvor man kan kjøpe litt kortreist mat, frukt, grønnsaker, vi bor jo midt i matfatet? Og hva skjedde med Nord-Norge når det ikke er lov å sløye fisk på marinaen på Hauknes bare fordi at måsen skiter på båtene? Vi bor i Nord-Norge og ikke i Cannes. Eller?

Men jeg kan ramse opp en rekke ting som er fantastisk med Mo.

Menneskene, vennene, festivalene, teateret, næringslivet, industriparken, Moholmen, naturen rundt, øyene, fjellet, men selve byen må vi snakke mer om, legge en plan for.

Folk flest reiser ikke hit for å se på «det grønne skiftet» eller fordi «Helgeland går så det suser!», de vil komme hit om vi blir en by det er kult å reise til, en by som lever, et sted folk kan komme til som turister for å samle minner, bilder, gode øyeblikk, «husker du den kafeen på Mo?» eller den restauranten som serverte den gode ferske fisken  osv.

Og nå kommer den nye flyplassen som kan bli en døråpner hjem til oss. Nå må vi ha en plan.

Og uansett hvor mye du roper til meg at jeg bare kan flytte her i fra om alt er så galt i Mo i Rana, glem det. Det kommer ikke til å skje.

Gratulerer alle sammen.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s