Ha en fin dag. Fuck off!!

Den finske forfatteren Sanna Sarromaa skrev en kronikk i VG her om dagen med tittelen «Friheten til å være sur.» i forbindelse med at Norge ble kåret til verdens lykkeligste land. Hun mener at vi nordmenn er slitsomt høflige og plagsomt blide.

Selv flyr hun ikke med SAS fordi hun ikke orker de kvitrende blide flyvertinnene ombord, men foretrekker Finnair der alle som jobber i kabinen har et «økonomisk» forhold til høflighet og ikke plager passasjerene med alt for mange høflighetsfraser.

Selv reiser jeg alltid med SAS fordi jeg elsker at noen bryr seg om meg nå jeg er ute på nok en endeløs og kjedelig flyreise, om det er en frase at en fra kabinpersonalet spør «Er alt ok, litt mer kaffe kanskje?», så bryr jeg meg ikke. Fras i vei, men ikke overse meg!

Denne kronikken utløste en debatt om overflatisk høflighet og ekthet på sosiale medier.

Svært mange mener at på Østlandet driver folk med påtatt blidhet og høflighet, og noen av mine nordnorske venner blir skikkelig provosert av at de som jobber i en butikk kan si: «Ha en fin dag!» til dem. De føler seg invadert, og hva faen har de med å ønske dem en god dag, de kjenner jo ikke det mennesket som står bak disken. Norge, særlig Nord-Norge driver ikke med denslags, vi er ekte der vi står med hua i hånda og venter på våren.

Enkelte mener sågar at høflighet er noe dritt, men litt folkeskikk skader ikke. Vel, la oss snakke litt om høflighet kontra folkeskikk. Eller er disse to sider av samme sak?

Om du går inn i en heis, la oss si i Paris eller i New York, og det står et eneste menneske der inne ville det være utenkelig å ikke si hei, eller komme med et nikk.

Dette handler om respekt for det menneske som står der og at du anerkjenner at du ser vedkommende. I USA særlig, der mange mener at alt er overflatisk, er det vanlig å slå av en liten prat om turen opp eller ned tar litt tid, men det er ingen tvang.

Mange andre steder i verden er det ikke vanlig å smelle døren rett i ansiktet på de som kommer bak deg, det er det i Norge. Om du holder opp en dør for en kvinne i Norge kan du bli beskyldt for å tro at det er dette som er feminisme, selv om du bare er høflig og omtenksom.

Det er ikke hyggelig å få en dør i ansiktet. En gang holdt jeg døren oppe for to damer som skulle inn på folkemuseet på Bygdøy. Jeg ble stående der mens ca førti mennesker gikk inn uten å verdige med et blikk, de trodde jeg var dørvakt 🙂

«Hvordan går det?» er ikke et bra spørsmål i følge kommentariatet på Facebook. For om du spør om det forventer alle at de skal svare «Det går bra!»

Derfor skal man altså ikke spørre folk man ikke kjenner veldig godt om hvordan de går, det er frekt og invaderende. Jeg spør ofte folk jeg ikke kjenner så veldig godt om hvordan det går. Noen svarer at det går opp og ned, og noen sier bra, og noen sier at de har det tøft. Da må jeg ta meg tid til å høre på dem.

Det har hendt at jeg har trosset egen timeplan og tatt en kaffe med folk som står midt oppe i noe vanskelig. Og i disse tider har vi jo alle «venner» på sosiale medier som vi ikke kjenner i det virkelige liv, men når vi treffer dem føler vi at vi kjenner dem på grunn av alle samtaler og treffpunkter vi har hatt på nettet. Så jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har klemt «vilt fremmede» på gaten på grunn av sosiale mediers til tider gode univers.

Når folk sier «Ha en fin dag» til meg sier jeg det samme. Jeg synes det er hyggelig. Jeg liker en høflighetsfrase mer enn å bli oversett. Jeg liker å møte et par øyne enn mennesker som stirrer mot deg som om du var et stykke tom luft.

I disse tider med angst og terror er høflighet og folkeskikk, ømhet og samhold selve limet i det offentlige rom. Den tynne hinnen mellom liv og død har merket oss alle. Vi sitter hver for oss og det eneste vi ønsker er godt for de vi elsker. Vi vil leve. Vi er alle i samme båt.

At noen ønsker meg en god dag selv om jeg ikke kjenner dem gjør meg bare godt. Vi kan faktisk strekke ut en hånd til hverandre selv om vi ikke kjenner hverandre.

Om du ikke får puste av for mye høflighet, flytt til en hytte i skogen. Og om du ikke tåler at en fremmed smiler til deg har du et problem. Å ikke smile tilbake er respektløst.

Vi bor jo for faen i verdens lykkeligste land selv om det ser ut som om mange av oss spiller finsk fjernsynsteater i det offentlige rom. Ta oss sammen!

Og Sanna Sarromaa, du tar feil, men jeg forsvarer din rett til å være sur. Du er i godt selskap.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s