Jeg heter Sven og jeg er sinna homo!

Musiker Harald Lassen skriver en svært negativ tekst om Pride-festivalen som han mener stigmatiserer og fjaser til det å være homofil i Dagbladet her om dagen.

Han er en «skeiv homofob» skriver han videre. Kan det bli mer fjollete tabloid?

For selv om han er homofil så skyr han å bli kalt homofil, og han hater disse fjollene som svinser opp Karl Johan i fjør og glitter, og i ungdommen måtte han lide seg gjennom Yngve Freiholt som utagerende skrullehomo i NRK-serien «Borettslaget.» Under Pride føler han seg svært utsatt som «en helt vanlig mann» der alt fra klær til musikk er feil, slik kan ser det fra A4-homoens ståsted.

Selvfølgelig skjønner jeg poenget til Lassen. Ingen liker at vår egen seksuelle legning er det eneste som definerer oss som mennesker. Men nå er det ikke bare homser, lesber og transpersoner som er ute og lufter fjøra under Pride. Det er mødre, fedre, brødre og søstre, besteforeldre, venner og naboer. Alle mennesker som stiller opp på dette gjør det for å feire en frihet til å elske den man vil og være den man vil, rettigheter som ble tilkjempet «the hard way» lenge før Lassen ble født.

Og ja, i en perfekt verden ville vi ikke behøve noen Pride.

I en perfekt verden ville ikke ungene i norske barnehager hatt ordet «homo» øverst på mobbelista, og det er vel neppe Pridefestens skyld?

I en perfekt verden ville ikke unge gutter og jenter rømme helvetes bøgda for å finne seg selv og og få aksept for sine forbudte føleleser.

I en perfekt verden ville ikke homofile og lesbiske blitt forfulgt i land som grenser til Norge.

I en perfekt verden ville Lassen og hans venner sitte pent og pyntelig med en pils og bare vært seg selv, og at de var homo ville ikke rake noen. Inegnting ville glede meg mer, men verden er ikke perfekt.

I en perfekt verden ville vi ikke lenger behøve ordet solidaritet.

I en verden som fungerte og alle var  «helt vanlige» ville ikke noen føle seg så truet av homofile at de gikk inn på en homsedisco og skøyt villt rundt seg med maskinpistol.

I en verden som er den vi kjemper for ville ikke Lassen behøve å irritere seg over Pride.

I en verden som er slik jeg ønsker meg ville jeg hatt familie i dag, og ikke fordumsfull en som slo hånden av meg en gang for lenge siden da jeg gikk inn i kampen for å kjempe for mitt liv som homofil.

Og at vi skulle komme så langt at jeg ville oppleve å lese Lassens historieløse kronikk ville jeg aldri kunne drømt om den gangen jeg kom ut og det å være homofil var en kriminell handling.

Den gangen jeg kom ut fantes det ikke homofile artister eller musikere.

Alle var bare «helt vanlige folk» og vi snek oss til litt kjærlighet og ømhet i buskene. Men vi så «vanlieg» ut, det skal vi ha, for den gangen våget ingen å stikke seg ut.

Harald Lassens tekst provoserer meg. Den tråkker på alt hva vi har kjempet for.

Og jeg har en ting jeg gjerne vil si ham, og det er:

Om du skyr å bli kalt homofil synes jeg du skal krabbe deg tilbake inn i skapet og bli der.

For om du er så selvopptatt at du lar andres liv definere ditt eget er du på tynn is.

Ingen forlanger at du skal trippe rundt i toget på Karl Johan i strutsefjær og høye hæler. Sett deg på en benk i Studenterlunden å se på. Gjerne med et pent norsk flagg siden du synes regnbueflagget er så fryktelig belastende for en «helt vanlig mann» som tilfeldigvis er en skeiv homofob.

Ja, jeg vet, jeg er en sur gammel homo 🙂 Litt på høyde med en inntørka feminist fra 70-tallet.

 

Reklamer

2 kommentarer om “Jeg heter Sven og jeg er sinna homo!

  1. Hei! Så fint du svarer Harald Lassen! Jeg hørte ham på radioen i går. I fjor var jeg med i paraden, en aldrene hetro kvinne på el scooter. Jeg var så stolt at jeg gråt!  Jeg har lurt på hvorfor jeg er på din mailingliste. Kjenner vi hverandre? Det er helt ok, bare lurte. Godnatt fra Eva

    Sendt fra en Samsung Mobil

  2. -Alle mennesker som stiller opp på dette gjør det for å feire en frihet til å elske den man vil og være den man vil.-
    Sier du.
    Da sank det inn, omsider 🙂 Folk må gjerne arrangere hva de vil for meg og når det gjelder kjærlighets- og sexliv så blander ikke jeg meg inn i andres preferanser. Så lenge du gjør ditt beste for å være et anstendig og skikkelig menneske gir meg blanke i hvem du er glad i. Likevel har også jeg tenkt at «er det nødvendig å gjøre sånn karneval ut av det? Er det en god ide å karikere(?) seg sjøl og egen legning med opptog, lakk og lær og fjær, liksom» Det provoserer ikke meg, jeg skjønte bare ikke helt poenget. Så dum kan man være! For det handler jo ikke om å vise frem verken legning eller holdninger som sådanne, men om å feire retten til å velge og til å leve fritt i henhold til sine følelser. Det er klart man skal pynte seg til fest! Dritflaut at det tok så lang tid, men jeg skjønte det altså nå 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s