I et demokrati er det en menneskerett å kunne stemme på det politiske partiet man vil uansett status, ståsted og legning.
Som homo er det fullt lovlig å stemme på Frp om du ønsker strammere regler for innvandring, billigere sprit og bensin selv om jeg personlig synes det er i overkant historieløst å stemme på et politisk parti som har stukket kjepper i hjulene i førti år for å hindre at du fritt skal kunne velge å elske den du vil og ha et sikkert lovverk i ryggen. For Frp og til dels Høyre har syndet stort i homofile spørsmål opp igjennom årene, men nå «modnes» den ene statsråden etter den andre fortere enn Ernas Solbergs jordbær som var lokkemat på den famøse hagefesten der mange av kjendis-homoene og lesbene var. Det er med besk smak i munnen jeg noterer meg at noen av de som var der var de som hylte høyest da statsministeren dro til OL i Sotchi for liksom bare vifte det norske flagget og heie på våre helter! Og det var heller ikke særlig mye lyd i homoene da Dalai Lama nesten ble forvist til kjøkkeninngangen på Stortinget.
Så mye for menneskerettigheter i 2014!
Som sagt; vi lever i et fritt land og alle får gjøre hva de vil, stemme etter hjerte, hode og historisk hukkommelse.
Men veien fram til den omstridte talen til Solveig Horne og statsministerens jordbær er minelagt med sorg, tap, tårer og blod. Og i flere dager var jeg sint for at LLH i det hele tatt ba vår nye familieminister til åpningen, men så viste det seg at et styremedlem i EuroPride hadde tatt saken i egne hender og sendt et brev til sitt eget parti Høyre der vedkommende mente at det ville være «klokt» av Horne å holde en tale for å glatte over at hun kom litt skeivt 🙂 ut på hoppkanten da hun satte seg i ministerstolen i fjor. Og dermed fikk vi fru Solveig Horne servert på et fat der alt liksom skulle være fryd og gammen og «ja da, kjære dere, jeg er alles familieminister jeg, det skulle da ellers bare mangle» og så skulle alt være glemt for hun hadde nemlig «modnet» i løpet av den svangerskapslange perioden hun har sitttet i regjering. Du skal være ganske tett i pappen eller ha sovet lenge i blådressen for å kjøpe den der!
For å oppklare noe; vi homoseksuelle er ikke en homogen gruppe nervevrak som kommer til å ta livet av oss i morgen, selv om vi nevnes i samme åndedrag som psykisk syke, narkomane og andre «stakkarslige» (legg merke til gåseøyne her) vesen på den norske rangstigen av mennesker. Vel, noen sliter, og det skal vi ta på høyeste alvor. Men stort sett er vi vel tilpassede individer som jobber og bidrar til samfunnets ve og vel. Mange av oss sitter i lederstillinger både i næringsliv og kultur, mange er utøvende kunstnere, prester, leger, bønder og mye mer. Og vi er mange, så det lønner seg ikke å tråkke oss på tærne. Da kan vi bli bitchy, just saying.
Men tilbake til den blodige veien som mange av oss har gått. Vi har mistet arv, venner og familie. Jeg snakker ikke om de som er helt unge i dag (selv om det fremdeles kan skje) jeg snakker om oss som gikk foran og tråkket opp stiene slik at dere som nå ikke husker, eller gidder å huske hva som skjedde for få tiår siden kunne komme til dekket bord. Vi ble slått ned og banket på byen. Vi ble mobbet fra jobber og borettslag. Mange av oss levde i et helvete for ikke så mange tiår siden. Men vi kjempet oss gjennom det. Vant små og store seire.
Stikk fingeren i jorda, les dere opp. Ja, mange av dere la ut statuser a la «Gud, så fælt!» da «Törka inte tårar utan handskar» ruller over flatskjermene i vinter. Men vi levde det, vi mistet våre venner! Og vi hadde ikke én eneste poititiker i ryggen! Vi hadde ikke noe nettverk! Jeg har sett venner bli begravet uten at familen var tilstede! Så ta en pust i bakken. Ikke si: «Det spiller ingen rolle!» For det spiller en rolle at hatet mot oss er økende både her hjemme og ute. For når historien ikke fortelles gjør folk og politkerne de samme feilene om og om igjen. Solveig Hornes mageplask inn i familepolitikken er bare en begynnelse på en trend der hatgrupper florerer på nettet og folk blir slått ned og forfulgt både i Norge og i verden ellers. Bare i Frankrike stemte 25% på noe som ligner farlig på nazismen, og hva blir det neste? Kommer noen til å fornekte at at millioner av homofile ble drept under siste krig?
Og – les f. eks «Villskudd» av Gudmund Vindland. Les James Baldwin. Les Gerd Brantenberg.
Så kan dere velge etterpå. Om dere vil ha en trygg framtid eller billig bensin og mindre skatt. Faen så provosert jeg blir! For noen av dere er faktisk en generasjon som skummer fløten av alt det vi har kjempet gjennom. Og vi har sett lusa før, og vi kjenner den igjen på gangen!
SVEN HENRIKSEN 