RETURN TO SENDER

files-3

hva lærer vi av at mennesker dør?

ikke så mye tror jeg

her vi står igjen på den snødekte perrongen

sier:

hvorfor strøk jeg ham ikke over håret en siste gang?

sa disse ordene jeg hadde tenkt å si?

og så stemmer vi i sammen med koret:

«han var en klippe, en hedersmann»

før vi snur oss bort og går videre inn i

villnisset av brutte løfter, usagte ord

aldri sendte brev, samtaler vi skulle ta siden

men tiden strakk aldri til

men ja: han var en klippe, en hedersmann

det kan vi saktens enes om

men

neste gang, sier vi, skal vi passe på

at ingen går ut av døren

ukysset og velsignet

*

Sven Henriksen

2014

Advertisements

IRONI? NEI TAKK!

1252962874321_793

Jeg vet ikke «hvordan» Helga sa det.

Kanskje hun løftet hendene i været og gjorde et hermetegn eller to luftige gåseøyne da hun sa dette svarte ordet? Det vet bare de som var i rommet. Selvfølgelig er det ikke pent å sverte noen. Slikt gjør man da ikke? Nei, ikke i norsk politikk, for den er ren og redelig, ikke som disse slemme sluggerne i «House of Cards» eller «West Ving» som dolker hverandre i ryggen for et godt ord. Men Helga sa: SVERTE! Og alle blåfuglene tok til nebbet og hvinte: Helga er slem! Helga er dum! Helga gå vekk! De mer ondsinnede sa: Det var spikeren i kista hennes! Og nå vet vi hva hun er laget av. Drittkjerring!

For omtrent tre år siden sto Siv Jensen på Dagsrevyen å sa dette uten at det fikk følger:

«Her i Oslo oversvømmes vi av kriminelle asylsøkere som kommer hit av én eneste grunn, og det er for å voldta våre unge jenter!!!» (let i arkivet og du vil finne) Hva er et slikt utsagn? Jeg vil kalle det sverting av groveste sort. Sverting og stigmatisering. Nei da, det er ikke så ille å sverte en hel folkegruppe som et politisk parti, det skjønner vel alle? (ironi) Men som vanlig når Frp blir konfrontert med tidligere utsagn heter det: Det var før det og itte nå! Og om man trykker litt hardere på tuben er det: Å, hvorfor er alle så slemme med oss?

Det sies at i politikken skal du veie dine ord på en gullvekt. Jeg er ikke enig. Jeg synes det er tøft at politikere sprekker. At de ikke kan holde seg og slipper katten ut av sekken. Og du må da være komplett idiot om du ikke skjønner at det handler om å sverte hverandre i politikken? Man setter ut en påstand og lar den henge i den offentlige samtalen. Og en hver politiker vet at den fester seg som en sannhet selv om det er en løgn. Når Frp eller hvem det nå måtte være sier en usannhet, lar den henge, så er det alltids noen som tar tak i den og biter på. Et gammelt triks fra tider da løgner ble hvikset ved brønnen i gamle Jerusalem.

Men ironi?

Ironi gjør seg dårlig på papir. I media er det nesten umulig å slippe unna med det. På en scene der i mot, eller på tv. For da følger det kroppsråk og ansiktuttrykk med på kjøpet som forklarer at «nå ironiserer jeg» Men stakkars Helga ble offer for en smart telefon som sto på opptak, og en smart telefon skjønner ikke spøk eller eventuelle hermetegn, så smart er selv ikke den smarteste telefon i 2014. Men for all del, dette er jo en gavepakke for blåfuglene i Blåfuglfjell. Ha ha ha, nå tok vi deg på fersken Helga! Men så er det alltid noe med at den som ler sist ler best. Og skadefryd er ikke et sikkert akebrett til plettfri vandel. Det vet også alle politikere.

Hadde jeg vært poltikerer ville jeg blåst ut ved den første og beste anledning. Det er derfor jeg ikke er politiker.

JEG NEKTER

JEG NEKTER

1888461_788222411206156_1463980044_n

jeg nekter, nekter, nekter

å være en minoritet

leve på din nåde

hvordan våger du å dele ut

aksept

som noen før delte ut det motsatte?

trekant, stjerne, kors og hake

hørt det før?

er jeg ikke takknemmelig sier du?

for at jeg ikke står med bøyet hode

når du sier du aksepterer meg?

jorden

sett fra verdensrommet

har ingen grenser, ingen gjerder

jeg ser bare deg

der du står med åpne armer

som en kjerub og vokter porten

og deler ut nåde og aksept

jeg vil ikke ha den!

jeg nekter, nekter, nekter

å være en minoritet!

gjenta etter meg:

jeg nekter!

men, sier du, jeg har ingen fordommer

mot slike som deg!

slike som meg?

hører du hva du egentlig sier?

*

Sven Henriksen

HUNDRE TUSEN TIMER

HUNDRE TUSEN TIMER

Pont Neuf. Paris France
Pont Neuf. Paris France

tausheten ligger som slipte kniver

i den øverste skuffen like ved

du og dine skuffer!

vi står ved hvert vårt vindu

venter på det som aldri kommer

pusten bærer en innestengt trombone

jeg hører raseriets ventiler åpnes

dypt bak en stillhet av messing

det lysner der ute, sier du plutselig

og med ett vet jeg

at her hos deg skal jeg bli

i hundre tusen timer til

det finnes ingen bedre stillhet

enn vår

*

Sven Henriksen

fra «The Bluebird Sessions»

EN MILLION NYANSER AV LYKKE

The North of Norway.
The North of Norway.

I dag er det en slik morgen. Tåka ligger like tett, regnet er like trist. Koksgrå fjell stuper bratt mot et hav av bly, men i dag er det en slik morgen. Året har snudd, lyset er tilbake, ja det er en slik morgen der det føles som om noen har løftet av deg en tung bør du har hatt på skuldrene alt for lenge. Selv radioens sedvanlige tristesse kan ikke gjøre noe med det der den står og spyr ut sine dystre spådommer om at Norge spises opp av fremmede krefter. Små redde menn i billige grå desser pumper lettkjøpte og like billige kortreiste tanker til folket. Jeg bryr meg ikke her jeg sitter ved det gode arbeidsbordet og kjenner på en million nyanser av lykke. Kjenner meg like glad som en motor under et bilpanser etter et lenge etterlengtet oljeskift! Eh, kan en bil føle glede? Sikkert. Vel, jeg har ikke noe mer på mitt lille hjerte enn dette. Livet er ikke det verste man har, kaffen er klar, men rett rundt neste hjørne venter sikkert et nytt helvete av slit og hardt arbeid.  Men nå, denne dagen, ingen døde linjer, ingen ting annet enn dette: God gammeldags lykke! Ubedt, og helt uten forvarsel kom den, den rakkeren!

TIDEN OG ROMMET

TIDEN OG ROMMET

Pere Lachaise Paris
Pere Lachaise Paris

tenker at et godt dikt

er som en hånd som stryker

mykt over menneskehud

men også evner å knuge

en håndgranat før den kastes

inn i en søvnig tonedøv samtid

og setter dype spor

uavhengig av tid og rom

og når det hentes fram

ved et alter, en båre vil noen si:

tenk at noen kunne være

så framsynt for så lenge siden?

og hva feilte det alle disse

som forkastet slike kloke ord?

*

Sven Henriksen

VI SOM IKKE SKJØNNER EN DRITT

IMG_5236

Et menneske belærer meg om rasisme. Han skriver i kommentarfeltet på denne bloggen:

«Rasisme er noe man gjorde mot afrikanske slaver en gang før i tiden, vi har ikke afrikanske slaver i Norge i dag, så derfor finnes det ikke rasisme i landet i våre dager!» (fritt etter minnet) Ok? Jeg kjenner at jeg må tenke litt.

Nå har jeg tenkt litt.

Summen av kommentarer når du våger å påstå at det finnes rasister i Norge er:

Det er vi nordmenn som et utsatt for rasisme. Det flommer horder av kriminelle inn til landet, folk som kommer for å stjele og voldta! For å mobbe og true oss! Hvorfor er det ingen som HYLER opp om dette, er ikke dette også rasisme???

For to dager siden skrev jeg om Jacob Kuteh i Verdalen som ble banket opp.

Og hatmeldingene mot meg lot ikke vente på seg. Det er helt ok, jeg er ikke Jacob, jeg kjenner ikke Jacob, og jeg tåler at folk hater meg. Men problemet er ofte at de som leser en blogg legger ord i munnen på forfatteren. Her er en oppklaring til dere som tror jeg HYLER opp om rasisme bare noen stirrer hardt på en ikke etnisk nordmann:

Rasisme og vold er like forkastelig uansett hvor det kommer fra.

Her er et eksempel:

Jeg sto i en matbutikk. En far og to barn, ja de var tilfeldigvis svarte, sto og sprerret veien da jeg skulle forbi dem  for å handle noe lenger inn i butikken. Jeg sa til den lille jenta: Kan du være så snill å flytte deg? Jeg var ikke sur, ikke irritert, jeg sa det på en vennlig måte. Faren snudde seg, så på meg med stirrende blikk. Hva skjer? sa han. Jeg ba henne bare om å flytte seg litt slik at jeg kan komme forbi. Mannen dro jenta i armen. Jeg gikk forbi. Hva ville mannen? spurte jenta. Faren sa: Ikke bry deg om det, han liker ikke sånne som oss! Jeg snudde meg, sa: Du, nå sårer du meg! Jeg bare ba datteren din flytte seg. Han svarte ikke.

Hva mer kunne jeg sagt. Jeg kunne ha sagt at jeg hele tiden blogger om menneskerettigheter. Jeg kunne ha sagt, faen ta deg, ikke se rasisme overalt! Hva feiler det deg? Hvorfor er du så uhøflig? Men jeg sa ikke det selv om jeg ble såret. Etterpå. Jeg satt og tenkte. Jeg sitter her og tenker nå. Fremmedfrykt og fordommer finnes overalt. Det er like galt uansett hvem det er som rammer og rammes. Og ingenting forsvarer vold mot noen.

Nå har enkelte nordmenn tatt på seg offerrollen. De føler seg truet, forfulgt og fordrevet. Om nordmenn rammes vil ikke pressen ta i det, ikke skrive om det, ikke løfte det inn i debatten. Tull. Pressen skriver om slikt hele tiden. For ikke så lenge siden skrev de største avisene i Norge at Oslo var verdens farligste by fordi store gjenger av innvandrergutter og jenter gikk rundt i byen og ranet og utøvet vold mot alle. Det viste seg ikke å stemme. Pressen tar ofte side mot innvandrere. Den lager et bilde av at alle mørkhudede er noen banditter og potensielle voldtektsmenn osv. Så kom ikke her med denne jævla offerrollen!

Men den svarte mannen i matbutikken såret meg. Faen ta deg! Men han hadde kanskje en dårlig dag? Var lei av sure gretne folk? Kanskje bare dum? Og til deg som sier at rasisme ikke finnes i Norge. Faen ta deg også! Men du er kanskje bare dum du også? Hva vet jeg? Og til slutt: Det er ikke slik at vi som forsvarer innvandrere og tar igjen ikke skjønner en dritt. Mobbing er mobbing, vold er vold, overgrep er overgrep uansett hvem som utøver dem!

Men hva er det med dere? Hva er det med damen som skrev i kommentarfeltet på denne bloggen:

Når en svarting blir slått ned, så sier vi ikke noe for da vil vi bli utsatt for sjikanering, men vi smiler for oss selv og tenker YES!

Er det noen andre her som ikke skjønner en dritt? Hæ?

DET ÆKKE SÅ FARLIG, DEM ÆKKE SÅ MANGE

sms

Det er tidlig morgen. Klokka er 0500. En mann skal kjøre sin kone til jobben.

Han gjør som han alltid pleier, kysser henne på kinnet, hun klyver ut av bilen. Han kjører hjem igjen. Parkerer bilen ved huset, ser en annen bil som blinker med lysene. Fem menn kommer ut på gaten, nærmere seg. Hei neger! Og så smeller det. Mannen havner på sykehus. Han er skamslått og ødelagt. Adresseavisen forteller at politiet skal finne ut hva som «egentlig» skjedde.

For neger’n juger, det skjønner da alle? (min kommentar)

Første del av denne teksten er fiksjon, eller en slags gjenfortelling av hva media beretter. Politiet er på saken. En mann er anholdt, men nekter straffeskyld. Det var ikke det som skjedde! sier han. Jacob juger. Hei? Hva gjorde fem menn i en bil utenfor mannens hus klokken 0500 om morgenen?

Jeg har skrevet om rasistisk vold før.

Svært få bryr seg ikke om bloggen når jeg skriver om det. Og de som bryr seg sier:

Det ække så farlig, dem ække så mange!

Nei? Men er ikke det at en mann blir slått helseløs av fem voksne menn én hendelse for mye? Kan vi bare si:

Drit i de tullingene oppe i den dalen, de vet ikke bedre, de er ikke vant til fremmede, de har ikke sett så mange svarte før? Nei!

Det er noe merkelig med disse mekanismene rundt rasistisk vold. Når nordmenn gjør slike ting er de alltid enkeltindivider som ingen av oss vil assosieres med, men når en av «de andre» gjør noe lignende stigmatiseres hele gruppen. Ja, vi omskriver virkeligheten så den blir til å leve med. ABB ble en soloterrorist, og ikke en av oss, mens et individ som sprenger seg selv og andre i filler blir kalt en islamistisk ekstremist, selvmordsbomber osv. Vi har merkelapper for alle andre, men ikke oss selv.

Det kan godt være at de fem mennene i Verdal er noen bygdetullinger, men det de evt har gjort bør ikke forsvares av den grunn.

Hat mot innvandrere, homofile og andre utsatte grupper er stigende i Norge. Men om noen kaller oss rasister skal vi ha oss slike horrible utsagn frabedt. For vi er ikke rasistiske i Norge, det er opplest og vedtatt. Og vi kan da ikke noe for at det finnes noen få  idioter selv blant oss, kan vi vel? Jo, det kan vi!

For for hver gang en slik sak blir henlagt blir det mer comme il faut å drive på med hat, mobbing og overgrep. Og som alltid i slike saker på bøgda, lensmannen kjenner gjerningsmannen, han er naboen til tanta og engentlig en snill gutt, og ja, det er ikke bare bare å ha fått så mange fremmede i den lille bygda osv…

Bildet over viser en Facebookmelding sønnen til Jacob fikk i dag. Jeg sier det rett ut: Vi er føkked om vi ikke tar tak i dette nå!

TOG

TOG

IMG_2544

jeg liker byer best

når de glir vekk og forsvinner

i skodde

jeg liker mennesker best

når de ikke er her

det er noe med tog som går

men sovende mennesker i buken

tog gråter ikke

bare luller seg selv i søvn

i en jevn rytme

de er mestere i forflytning

disse skinnegangens vagabonder

mennesker er så stedsbundne

støyer og kommer ofte for nær

men så er det disse ytterst få

som lyser som fyr i natten

eller står som sesongens siste roser

 i piggtrådvind og sno, helt stille

og glir vekk

som tog i natten

*

Sven Henriksen

ONLY IN NEW YORK

IMG_3017

I en smal gate downtown danser han mot meg, rett ut av en stumfilm under store trær av magnoliadryss, tapp tapp, synger skoene mot asfalt, en hard melodi skrevet for kakkerlakker, en slank klarinett ligger i luften, tung av blomster og tapt tid, latteren er klar koleratur der en gul taxi glir forbi og et ekorn titter fram bak en stamme ved englefontenen der himmelen er hvit som pisket egg, øynene vårer fester seg i hverandres, noe om jazz og feeling henger i blikkene, en febertrompet gråter fra et vindu himmelhøyt der oppe, et flyktig luftkyss lander mellom oss på fortauet, og en stemme fra bomullsmarkene rasper:

Sir, what took you so long?