God morgen fra teaterfjøset Beaivvas.

deger og henriks.jpg

Jeg sitter her under dyna med kaffe i koppen og med lap top i fanget. Det er tidlig morgen etter premiere på eget stykke «Hevn»

Sola skinner og jeg har nettopp svelget en allergipille, tatt to doser astmaspray, dryppet meg med øyedråper og venter nå på at øynene skal slutte å renne.

Etter åtte uker som dramatiker og skuespiller ved Beaivvas – det samiske nasjonalteateret som nylig har blitt beæret med både Heddaprisen og Kritikerprisen er ikke luftveiene hva de var da jeg kom hit i august.

Jeg er fullstendig på det rene med at mine røde øyne og rennende nese ikke er detaljer et statsbudsjett tar hensyn til, ei heller at toppolitiker Helga Pedersen sa at «det luktet fjøs i teaterets lokaler» da hun var på omvisning litt tidligere i høst. Apropos fjøs, vi vet jo alle at skuespillere er kveg. (ironivarsel)

Premieren i går kveld gikk strålende. Det var gråt og latter og stående applaus. Etterpå var det fest med kokt reinkjøtt, trollkrem og flammende taler om at nå er nok nok! For nok en gang har statsbudsjettet ignorert den samiske teaterkunsten som lever under uverdige kår.

Kulturministeren kan nok hylle en boksekamp, men å jobbe to måneder i så dårlig luft at du har dundrende hodepine og øyne og luftveier gror igjen etter en time krever også sine boksehandsker, dog psykiske.  Jeg er rystet.

Hadde dette vært en arbeidsplass og en hjørnesteinsbedrift i en kommune sørpå hadde stedet vært stengt for lenge siden. Men wtf, disse samene «krever» og maser jo «om alt mulig hele tiden, nå har de fått både Sameting og råderett over multer og tyttebær, kongen har sagt unnskyld for alt som har skjedd, hva mer skal de ha?» kan man lese på sosiale medier og i avisenes kommentarfelt. Sukk.

Beaivvas er ikke et hvilket som helst teater, det er en kulturbærer som skal ta vare på en truet kultur, et marginalisert språk og den skal speile den samiske virkeligheten som er mer sammensatt enn å bli kokt ned til en joikende, smørblid same i solnedgang.

Det samiske kulturen og alle urfolkskulturer er i disse dager truet av storkapitalen som hele tiden napper i det som finnes av verdier der hvor mennesker driver sårbare næringer som fiske og reindrift, også jordbruk.

Gift tippes i fjorder, gravemaskiner og bulldozere ruller inn og skjærer store merker i bakken der folk har levebrødet sitt.

Verden er i omstilling, og alle må forstå at verdiene må hentes opp om vi skal få hjulene til å gå rundt. Men hvor mye av verdiene går tilbake til stedene som blir ødelagt? Lite.

Om det gjør ondt? Visst faen gjør det ondt!

Vi har en kulturminister som sier hun vil satse på de største talentene. Det er fint. Det er bra.

I går kveld sto to unge jenter, to lysende talenter på scenen her oppe og fortalte en viktig historie sammen med resten av ensemblet.

Disse to og mange flere med dem er den samiske teaterkunstens fremtid, om det forutsetter at det finnes vilje til å se til oss her oppe i nåde med noen skarve kroner til et nytt og tidsriktig hus.

Hvem vi satse på de unge i fremtiden? Hvor skal de jobbe om ikke dette skjer? For er det ikke mulig å kreve at man gjerne vil bo og jobbe der man hører til og ikke se seg nødt til å flytte til Oslo for å søke lykken som skuespiller?

Det sies at de største drømmene fødes på de små plassene.

Fru kulturminister, hovedtstadspresse og andre som beinflyr på premierer og skriver om kulturens viktighet og behov for mangfold, hvor var dere i går kveld?

Hvor var dere som krever flere kvinneroller når fire sterke kvinner sto på scenen i nyskrevet dramatikk her i går?

Landets hovedscene National trenger 1,7 millarder for å kunne komme seg videre, var det ikke det? Og det samiske nasjonalteateret Beaivvas trenger 200 millioner! Men for all del, vi vet jo at samene bare krever?

Kanskje man rett og slett skal slutte med å «holde kjeft og joike» litt neste gang kulturnasjonen Norge skal vise frem sitt stor fargerike mangfold? Men blir litt lei av å hentes ned fra souvenirhylla hver gang det er fest i fedrelandet.

 

 

4 kommentarer om “God morgen fra teaterfjøset Beaivvas.

  1. Jeg har fulgt bloggen din lenge. Gleder meg til å lese hver gang du har skrevet, men det er noe jeg reagerer på….»hetsingen» av søringer og Oslo spesielt. Dessverre er det ikke kommunikasjonsfremmende. Som søring er jeg grundig lei denne hetsingen fra nordlendinger. Alt er ikke fryd og gammen her sørpå heller. Vi har områder i Oslo med den største fattigdommen og arbeidsledigheten i Norge. Når en Oslopolitiker så mye som ymter om at Oslo også muligens trenger midler fra staten, via NAV ift til arbeidsledigheten blir vedkommende konsekvent overhørt i debatter på TV og av regjering/Storting.
    Kommentar til bloggen, etter en liten avsporing😉:
    Vil bare gjøre deg oppmerksom på at det er mange offentlige helsefarlige arbeidsplasser i Oslo også, både statlige og kommunale. Nevner et eksempel her: Deler av Ullevål sykehus er sopp/råtebefengt og har vært det i mange år. Ikke greit å ha astma/allergi som pasient og ikke bra arbeidsplass for ansatte.
    Nasjonalteateret har ikke fått en krone til nødvendig vedlikehold (1,7 milliarder) på statsbudsjettet, men 2,5 mill til enda en utredning om behov for oppussing. Latterlig. Jeg synes at det er like skammelig som at det samiske nasjonale teateret ikke har fått de 200 millionene det trenger. Kanskje å reise felles sak om hvor elendig Norge ivaretar kulturinstitusjoner/skatter generelt sett om det er i nord, sør, øst eller vest er en god ide…nok er nok.
    Ønsker deg en god lørdag og ser frem til et nytt blogginnlegg, som jeg nå og da deler på fb
    Hilsen en søring.

    • Jeg er søring selv, har mor fra Telemark og er vokst opp sørpå. Men ja, reise en felles sak om hvor elendig man ivartar osv er en god idé. Jeg føler heller ikke at søringer blir hetset mer enn nordlendinger 🙂 Prøv å gå i samekofte på Karl Johan en lørdagskveld, så snakkes vi. Takk for svar. Sven

    • Hei. Det er første gang jeg leser denne bloggen, men jeg måtte bare svare på denne kommentaren. Jeg er fra Finnmark men bor i Oslo. Bodd her i 20 år. Vært gjennom alle fasene i livet her i Oslo. Og jeg må bare få si at, det pusses opp og ordnes og styrer med veldig veldig mye her i Oslo. Jeg klager ikke, jeg er kjempe glad for det, fordi det trengs. Bydelene her på østkanten har fått et skikkelig oppløft med nye parkområder, den nye flotte skolen på Veitvet, og Fornebu er jo blitt fantastisk, Opraen er jo praktfull, det er jo Aker brygge også blitt, osv osv osv Det blir bare så flott her. Her i Oslo , blir det så flott. Men hva med resten av Norge??? Det bor da folk andre steder også.

      Jeg har en datter på 5 år med et sjeldent syndrom som heter 21q deletion syndrom, kun 20 mennesker i verden har det. Og pga henne, så tør jeg ikke flytte ut av Oslo. Jeg vil helst til familien min i Finnmark for å få mer hjelp, men jeg må forbli uten familiens og slektas støtte, her i Oslo. Fordi helsetilbudet til min datter i Karasjok ville vært en vits, og når lungene hennes kollapser pga en filleforkjølelse så ville hun ikke overlevd den lenge turen til det ene og alene sykehuset i hele Finnmark som ligger i Hammerfest.

      Og når det kommer til det å være same her i Oslo. Fortsatt den dag i dag i 2016 så blir ungdommer i kofte skreket etter ; JÆVLA SAME, Av voksne mennesker. Vi blir beglodd, skuet etter og får slengt bemerkninger etter når vi bruker kofta. Men det skal også si at mange smiler og gir oss komplimenter for kofta vår og gratulerer oss med dagen på samisk dag. Men pga de som mindre oppegående og dems hetsing, som gjør at unge kvier seg til å ta på kofta eller snakke samisk offentlig.
      Jeg har selv opplevd at fulle ungdommer hetset en eldre samisk mann på nattbussen, Og INGEN norske turde å si noe, de så bare en annen vei. Det var kun meg og en håndfull utlendinger som reagerte på dette. Jeg fyrte meg selvsagt opp som den hissige samen jeg er 😉
      Etter 20 år i Oslo har jeg erfart en ting, Nordmenn godtar og respekterer utlendinger mye mer , enn samer som faktisk er deres egne landsmenn.

      Sånn jeg måtte bare få det ut. Ha en fortsatt fin dag videre og en riktig god helg 🙂

  2. Hei, og gratulerer med premieren!
    Vet hva du snakker om ang. allergi; bodde i et flomskadd og råtebefengt hus i Cievramielli i Maze vinteren 1981, pådro meg samme type allergi der, og har slitt med den siden da. Det verste er de gangene hodet går så tett at tenkeevnen forsvinner…
    Jeg har med forferdelse sett bildene fra Guovdageidno Kultuvraviessu; var med og hjalp til med Beaivvas-oppsetningen «Min duoddarat» i 1983, da var huset nytt og fint, og høyt etterlengtet og elsket. Det er bare ca. 35 år gammelt, hvordan i all verden har det kunnet råtne så vanvittig på disse få årene? Leser jo at Sametinget råtner også; greier man virkelig ikke å bygge hus som står seg på tørre Finnmarksvidda? Har man aldri hørt om å «ta et tak»?

    Skadene er jo åpenbart så omfattende at huset nok ikke kan reddes, og dessuten er det så vidt jeg forstår erfart arealmessige behov som det ikke ble tatt høyde for den gangen det ble bygd. Selvsagt må et nytt bygg opp å stå! (Selv om det er tragisk å knuse Åge Gaups gamle guder, støpt i betongveggene.) Men så må man også sørge for en ivaretakelsesplan, og bygge ordentlig, og for de neste 200 årene! – Det blir en million per år, det – småpenger…

    Elle dearvvan – Kjersti.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s