BABY, YOU CAN NEVER HOLD BACK SPRING

IMG_3960

Før i tida vår årets første hestehov en nyhet som nådde avisredaksjonene. Husker du?

To små jenter som sto plirende i veikanten meg en vissen hestehov i neven, og vi følte at året snudde og lykken slo med vingene  under brystbeinet. Nå er det ikke bare året som har snudd, tida har snudd noen blad og en stakkars hestehov selger ingen aviser lenger.

Nå er det «les mer» og «klikk her» eller «der» i nettavisene og det knitrer ikke lenger i papir mens nyhetene absorberes her vi sitter med hver vår iPad ved frokostbordet. Og før du kommer til de virkelige nyhetene må du klikke deg gjennom det reneste Red Light District av nakne damer med pupper og lår, tilbud om botox og alt vi skal komme til å dø av i den nærmeste framtid.

Og hestehoven stakker står i ydmyk majestet i veikanten mens menneskene haster forbi i sine travle liv.

Her på kjøkkenet men utsikt til havet siver den raspende whiskeystemmen til Tom Waits ut av høytalerne. Baby, you can never hold back spring. Fjorden ligger badet i kobber og fjellene stuper ned i havet med stadig mindre snøhette på toppene. Nei, våren kan du ikke stanse tenker jeg mens vinteren beinflyr på myke føtter mot havet.

Jeg stirrer på ei krukke med tulipaner som har løpt løpsk i sin iver i det sterke solskinnet som flommer inn alle vinduer, og hører at fuglene der ute har fått en annen lyd i nebbet. Våren? Den kan være en påkjenning. I måneder har du sittet tullet inn i teppene, med raggsokker og varme på peisen. Nå flommer alt innover oss, lys, lyd. Vinduene må pusses, skattefutens skjebnetunge brev daler ned i kassen, og du sitter der i dette veldige lyset som slår luften ut av deg. Liker jeg egentlig våren? tenker jeg. Sommeren? Jeg har en teori på at vår og sommer gjør seg best om vinteren når alt håp er ute og det eneste av lys du ser en en tynn stripe blodrødt ute i horisonten, og du lengter, lengter, lengter. Glemt er sur svette, sint veps i saftmugga, monsterflått og evig regnvær i juli, skodda som ligger helt nede i fjæra i ukesvis. Og du forbanner din kjære fordi han foreslo ferie i Lofoten og ikke i Hellas.

Slik takler du sola! sto det på forsiden av BA her om dagen. Jeg har tenkt mye på den setningen. For våren må takles som alt annet, selv om jeg tror Bergensavisen mer tenkte på solfaktor og fare for hudkreft og andre uhumskheter.

Men det er nok en grunn til at mange blir deprimerte om våren. Våren som kommer med sitt lys, sine krav, sitrende av forventning der vi vikler oss ut av kokongene og flakser ut i det grelle lyset, ser kefirhvit hud, nye rynker og ufordøyd tristesse som er lettere å leve med i sofakroken mens Skavlan pludrer på flatskjermen.

Tror jaggu jeg skal ta en tur langs veien å plukke hestehov? Ta et bilde å legge det ut på Instagram? For det som er så fint med den tida vi lever i nå er at vi ikke trenger disse redaktørene som ikke skjønner at en gul hestehov er en stor, dog ikke børsnotert nyhet. Vi er våre egne redaktører på godt og vondt!

Nå synger Waits: Winter dreams the same dream every time, but baby you can never hold back spring.

En kommentar om “BABY, YOU CAN NEVER HOLD BACK SPRING

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s